Ferdinand II av De to Sicilier

Ferdinand II Karl (it. Ferdinando Carlo; født 12. januar 1810 i Palermo, død 22. mai 1859 i Caserta) var konge av De to Sicilier fra 8. november 1830 til sin død i 1859.

Ferdinand II av De to Sicilier
Født12. jan. 1810[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Palermo
Død22. mai 1859[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (49 år)
Caserta
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Konge av Napoli
  • King / Queen of the Kingdom of the Two Sicilies (1830–1859) Rediger på Wikidata
EktefelleMaria Kristina av Savoia (1832–)[5]
Maria Theresa av Østerrike-Teschen (1837–)[5]
FarFrans I av De to Sicilier
MorMaria Isabella of Spain
Søsken
12 oppføringer
Princess Maria Carolina of the Two Sicilies
Princess Maria Amalia of the Two Sicilies
Teresa av de to Sicilier
Caroline av De to sicilier
Princess Maria Antonia of the Two Sicilies
Princess Luisa Carlotta of the Two Sicilies
Prince Carlo Ferdinando, Prince of Capua
Prince Leopoldo, Count of Syracuse
Prince Louis, Count of Aquila
Prince Francis, Count of Trapani
Prince Antonio, Count of Lecce
Maria Christina av De to Sicilier
Barn
13 oppføringer
Frans II av De to Sicilier
Prince Louis, Count of Trani
Prince Alfonso, Count of Caserta
Maria Annunciata av Bourbon og De to sicilier
Princess Maria Immaculata of Bourbon-Two Sicilies
Prince Gaetan, Count of Girgenti
Princess Maria Pia of Bourbon-Two Sicilies
Prince Pasquale, Count of Bari
Princess Maria Luisa, Countess of Bardi
Prince Gennaro, Count of Caltagirone
Prince Alberto of Bourbon-Two Sicilies[6]
Prince Giuseppe of Bourbon-Two Sicilies[6]
Prince Vincenzo of Bourbon-Two Sicilies[6]
NasjonalitetSpania
GravlagtSanta Chiara
Utmerkelser
6 oppføringer
Ridder av den Hellige Ånds orden
Ridder av Sankt Mikaels orden
Ridder av Det gyldne skinns orden
Andreasordenen
Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Elefantordenen (1829)
Våpenskjold
Ferdinand II av De to Siciliers våpenskjold

Familie rediger

Ferdinand var sønn av kong Frans I av De to Sicilier og Maria Isabella av Spania.

Hans besteforeldre på sverdsiden var kong Ferdinand I av De to Sicilier og Marie Karoline av Østerrike. På morssiden var hans besteforeldre Karl IV av Spania og Maria Luisa av Parma. Ferdinand I og Karl IV var brødre; begge var sønner av Karl III av Spania og Maria Amalia av Sachsen.

Han var først gift med Maria Kristina av Savoia som døde i barsel da hun fødte sønnen Frans i 1832, og deretter med Maria Theresa av Østerrike.

Tidlig styre rediger

De første årene var Ferdinand II en ganske populær konge. Etter å ha besteget tronen gav han et amnesti og gav nye regler for finansvesenet. Han avskjediget upopulære embedsmenn, opphevet de tyngende jaktprivilegiene, slapp kornhandelen fri, forbedret hæren og interesserte seg sterkt for offentlige byggeprosjekter.

På den annen side slo han hardt ned på liberale bestrebelser. For å beskytte monarkiet organiserte han en dyr militærmakt. Under Ferdinands styre kom det til en rekke sammensvergelser, og som resultat opprettet kongen et vidt forgrenet spionasje- og politisystem.

Revolusjonene i 1848 rediger

I september 1847 brøt det ut opptøyer i Reggio Calabria og Messina, som ble slått ned av miitæret. 12. januar 1848 brøt det ut et nytt opprør i Palermo, som raskt spredte seg til resten av Sicilia

Etter lignende opptøyer i Salerno, sør for Napoli, og i Cilento-regionen, så kongen seg nødt til å gi etter for kravet om å gi en forfatning og liberalisere styret sitt. Det ble imidlertid ikke oppnådd enighet om sider ved forfatningen, og ettersom kongen nektet å inngå et kompromiss fortsatte demonstrasjonene i gatene. Til slutt gav Ferdinand hæren ordre om å slå ned opptøyene og oppløste parlamentet 13. mars 1849. Selv om forfatningen aldri ble formelt opphevet, gikk kongen tilbake til en eneveldig regjeringsform.

I samme periode gav Ferdinand asyl til pave Pius IX i Gaeta. Paven hadde blitt tvunget til å forlate Roma midlertidig under lignende opptøyer.

Samtidig hadde Sicilia erklært seg uavhengig under ledelse av Ruggeru Sèttimu, som erklærte kongen avsatt den 13. april 1848. Som svar på dette sendte kongen 20 000 soldater til Sicilia, under kommando av Carlo Filangieri, for å gjenopprette hans autoritet på øya. Marinefartøyer bombarderte byen Messina i åtte timer, og etter at byen hadde kapitulert drepte soldatene mange sivile, noe gav gav kongen oppnavnet Re' Bomba («kong bombe»).

Etter ni måneder var motstanden knust, og kongens autoritet gjenopprettet, den 15. mai 1849.

Senere år rediger

Mellom 1848 og 1851 førte kong Ferdinands politikk til at mange reiste i eksil.

Da Frankrike og Storbritannia i 1856 oppfordret kongen til å legge om politikken for å sikre freden i Italia, gav han så klar beskjed om at han ikke ville akseptere noen innblanding at mye av den diplomatiske kontakten med hans kongerike opphørte.

Et attentatforsøk mot Ferdinand den 8. desember 1856 og flere oppstander styrket ham kun i overbevisningen om at hans kurs var den riktige. Han trakk seg tilbake til Caserte, erklærte at Napoli var beleiret og døde 22. mai 1859.

Ferdinand ble etterfulgt av sin sønn Frans II av De to Sicilier.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ferdinand II, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ferdinand-II-king-of-the-Two-Sicilies, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 19261, oppført som Ferdinand II. (1810-1859)[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Ferdinand II., Proleksis enciklopedija-ID 21106[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b The Peerage person ID p11162.htm#i111620, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Nisco, Niccola (1884): Ferdinando II. e il suo regno. Napoli: Morano.