Feme-mord

(Omdirigert fra Fememord)

Feme-mord (tysk: Fememorde) var en rekke politisk motiverte mord i Weimarperiodens Tyskland som ble begått fra 1919 og frem til 1924 av det tyske ytre høyre mot politiske motstandere som de anså for å være forrædere. Blant ofrene var det vestreorienterte aktivister som avslørte tysk militær virksomhet som var blitt forbudt av Versaillestraktaten etter første verdenskrig. Høydepunktet hva gjelder antallet drap var i 1923.

Uttrykket Feme eller Femegerichte kommer fra navnet på en form for vigilantisme praktisert i Tyskland i middelalderen. Middelalderlige Feme-domstoler i landet tiltok seg å dømme vanlige forbrytere der bevisene ikke strakk til for en fellende dom i en alminnelig ordnet rettssak.[1]

Innen de væpnede styrker var de for det meste fremkalt av det svarte Reichswehr (Schwarze Reichswehr), som selv var illegalt under Versaillestraktatens bestemmelser; disse gruppene tok særlig del i disse mordene. Førsteløytnant Paul Schulz ledet en særskilt Schwarzes Reichswehr-enhet i aksjonene mot dem man betraktet som skyldige i å ha forrådt landet ved å lekke militære hemmeligheter.[2]

Mens Weimarrepublikkens rettsapparat rigorøst førte saker mot venstreorienterte som hadde medvirket i Novemberrevolusjonen 1918-1919 og i Den bayerske sovjetrepublikks virksomhet, ble det ikke gjort så meget mot fememordene. Selv om militære mellomledere som Schulz etterhvert ble dømt og fengslet (før et amnesti ble erklært for fememordene i 1930), risikerte tyskere som avdekket drapene å bli rettsforfulgt og dømt for å krenke vernemaktene ved det de gjorde, også når det viste seg at de beskyldninger de rettet mot det militære stemte overens med de faktiske forhold.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ Brenner 2002, s. 63.
  2. ^ Brenner 2002, s. 70.
  3. ^ Gay 2001, s. 21.

LitteraturRediger

  • Brenner, Arthur D. (2002). "Feme Murder: Paramilitary 'Self-Justice' in Weimar Germany," in Bruce D. Campbell and Arthur D. Brenner (eds.), Death Squads in Global Perspective: Murder with Deniability, New York: Palgrave Macmillan, ss. 57–84. ISBN 0-312-21365-4.
  • Gay, Peter (2001). Weimar Culture: The Outsider as Insider. New York: W. W. Norton & Company. ISBN 0-393-32239-4.
  • Emil Julius Gumbel: Vom Fememord zur Reichskanzlei. Mit einem Vorwort von Walter Fabian, Lambert Schneider, Heidelberg 1962.
  • Ulrike Claudia Hofmann: „Verräter verfallen der Feme!“ Fememorde in Bayern in den zwanziger Jahren. Böhlau, Köln u. a. 2000, ISBN 3-412-15299-4 (Zugleich: Bamberg, Univ., Diss., 1998/99).
  • Irmela Nagel: Fememorde und Femeprozesse in der Weimarer Republik. Böhlau, Köln u. a. 1991, ISBN 3-412-06290-1 (Kölner historische Abhandlungen 36), (Zugleich: Köln, Univ., Diss., 1989).
  • Bernhard Sauer: Schwarze Reichswehr und Fememorde. Eine Milieustudie zum Rechtsradikalismus in der Weimarer Republik. Metropol, Berlin 2004, ISBN 3-936411-06-9 (Zentrum für Antisemitismusforschung der Technischen Universität Berlin – Reihe Dokumente, Texte, Materialien 50).