Felix III
Felix III (død 22. september 530) var pave fra 526 til 530. Ettersom en tidligere pave ved navn Felix ble omdefinert til motpave, var det noe forvirring omkring rekkefølgen, og han er derfor også kjent som Felix IV.
| Felix III Felix III | |||
|---|---|---|---|
_in_Santi_Cosma_e_Damiano,_Rome,_Italy_(527%E2%80%93530).jpg) | |||
| Født | Ukjent år Samnium | ||
| Død | 530 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, skribent  | ||
| Embete |
| ||
| Gravlagt | Peterskirken | ||
| Dåpsnavn | Felix | ||
| Valgt | 526 | ||
| Innsatt | 526 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | Umiddelbart etter sin død | ||
| Festdag | 22. september | ||
| Forgjenger | Johannes I | ||
| Etterfølger | Bonifatius II | ||
Se også liste over paver | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han var fra Samnium og var sønnen til en Castorius.
Etter at pave Johannes I ble drept av øst-goteren kong Theoderik den store den 18. mai 526, etterkom de som skulle velge den nye paven kongens krav og valgte kardinal Felix til pave. Siden Felix var kongens favoritt, gjorde dette at kongen skaffet kirken større fordeler.
Pave rediger
Felix IV ble valgt nesten to måneder etter at Johannes I ble drept. Han var ved tiden for sin utnewvnelse til pave kardinalprest.
Han fikk godkjent at rettssaker mot geistlige skulle håndteres av paven. Han definerte kirkens lære om nåde og fri vilje som svar på et ønske om en motsetning til semi-pelagianismen i det sørlige Gallia. Pave Felix godkjente Caesarius av Arles' skrift om nåden og den fri vilje (De gratia et libero arbitrio) og sendte til de sørgalliske biskoper de capitula som i 529 ble promulgert som beslutninger på kirkemøtet i Arles.
Pave Felix mottok som gave fra Amalasuntha to gamle byggverk på Forum Romanum, nemlig Romulustempelet og det tilstøtende Templum sacrae urbis. Han omgjorde bygningene til en kirke viet til de hellige Kosmas og Damian. Den står der fremdeles.
Felix forsøkte å utpeke sin egen etterfølger: Bonifatius. Reaksjonen til senatet var å forby noen som helst diskusjon om en etterfølger til paven resten av hans liv; heller ikke å akseptere en nominasjon til samme stilling. Flertallet av de geistlige reagerte på Felix' forsøk på å få nominert Bonifatius, med å nominere Dioskur til pave, mot mindretallets nominasjon av Bonifatius.
Valget av Bonifatius ble utført i henhold til reglene, mens Dioskur ble regnet som motpave, og ble avsatt etter bare en måneds tid.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Felix IV» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 10.
 |
Forgjenger: Johannes I |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Bonifatius II |