Wikipedia

Federico Maria Zinelli

Federico Maria Zinelli (født 23. juni 1805 i Venezia i kongedømmet Lombardia-Venetia, død 24. november 1879 i Treviso i kongedømmet Italia) var en italiensk katolsk prelat, fra 1861 og til sin død biskop av Treviso. Han var medlem av De Fide-kommisjonen, og forfattet det tredje kapittel av Pastor aeternus, som definerer læren om pavelig ufeilbarlighet.

Federico Maria Zinelli
Født23. juni 1805Rediger på Wikidata
Venezia
Død24. nov. 1879[1]Rediger på Wikidata (74 år)
Treviso
BeskjeftigelseKatolsk prest (1827–), diakon (1827–), katolsk biskop (1862–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop (1861–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongedømmet Italia (1861–1879)
Våpenskjold
Federico Maria Zinellis våpenskjold
Federico Maria Zinelli på Commons

Liv og virke rediger

Prest rediger

Federico Maria Zinelli var av veneziansk adelig byrd. Han ble viet til diakon 22. september 1827 og til prest 26. desember 1827. Han ble kjent for sin høye kultiverthet og sine faste teologiske standpunkter.[2]

I 1832 publiserte Zinelli «Dei due metodi analitico e sintetico» (Om de to analytiske og syntetiske metoder).[3] Han ble direktør for presteseminaret i Venezia, den gang kannikkteolog ved Markuskirken og generalvikar for patriarkatet Venezia.[2]

Biskop av Treviso rediger

Den 23. august 1861 nominerte Habsburg-regjeringen i kongedømmet Lombardia-Venetia ham til biskop av Treviso, til etterfølgelse etter biskop Giovanni Antonio Farina. Utnevnelsen ble bekreftet av pave Pius IX den 30. september.[4] Han ble bispeviet i Udine den 9. februar 1862 av biskop Giuseppe Luigi Trevisanato; medkonsekrerende var biskop Manfredo Giovanni Battista Bellati av Ceneda, og biskop Antonio Gava, emeritert biskop av Belluno e Feltre.

Biskop Zinelli deltok på det første Vatikankonsil i Roma fra 1869 til 1870, avbrutt av Romas fall til de invaderende styrker under Raffaele Cadorna under Risorgimento. Han ble utnevnt til medlem av De Fide-kommisjonen, ledet av kardinal Luigi Maria Bilio, og var forfatteren av det tredje kapittel av Pastor aeternus, som definerte læren om den pavelige ufeilbarlighet.[5]

I april 1875 utnevnte biskop Federico Maria Zinelli Giuseppe Sarto (den senere pave Pius X) til kansellist for sitt bispedømme. Sommeren samme år ble han rammet av apopleksi og ble nesten ute av stand til å fortsette som biskop.[6]

Død, ettermæle rediger

Imidlertid fortsatte han i embedet til sin død i 1879, da Giuseppe Sarto avga følgende uttalelse:

«I dag, den 24. november i året 1879 kl. 9.30, etter et slag, som han fikk den 20. november ved middagstid, og styrket med religionens tråstende og lindrende gaver, og spesielt velsignet av Den hellige Far, gikk den mest illustre og ærverdige eksellense monsignore Federico Maria Zinelli, biskop av Treviso, over til sin evige hvile. Han ble i Venezia den 23. juni 1805, ble utnevnt til biskop den 21. august 1861, bekreftet den følgende 30. september, bispeviet i Udine den 11. februar 1862, og etter å ha regjert bispedømmet med enestående klokskap, med apostisk mot og med vår Faders miskunn. Byen ligger øde etter den uopprettelige katastrofe den er rammet av, og forbereder seg på å vise sin takknemlighet til sin ærverdige biskop på alle mulige måter. Måtte Herren ønske ham velkommen i sin favn, og måtte den velsignedes sjel bønnfalle oss om en annen biskop, som vi kan vise den samme tjeneste, samme lydighet, samme ubegrensede obødiens, som vi har vist ham i så mange år; den eneste trøst som gjenstår for oss i så mye bitterhet. C. Gius. Sarto, biskopens kansellist.»[7]

Biskop Zinellis legeme ble først gravlagt i en grav i den nye kirke Santa Bona di Treviso, som han hadde latt bygge. I 1931 ble hans levnet over flyttet til Vår Frues kapell i katedralen i Treviso, der han hviler sammen med de andre biskoper i Treviso i domkirkens krypt.

Verker i utvalg rediger

  • Dei due metodi analitico e sintetico. Discorso dell'abate Federico Maria Zinelli, Venezia, Tipografia Picotti, 1832[8]
  • Lezioni Teologali intorno agli errori del giorno. Lette le domeniche dopo la pentecoste del MDCCCLXI dall'illustrissimo e reverendissimo Monsignore Federico Maria Nob. Zinelli, vescovo eletto di Treviso, Venezia, Tipografia Perini, 1861[9]
  • In doctrinam catholicam de librorum prohibitione ut errores nonnulli recens vulgati repellantur, Treviso, Tipografia Caietani, 1863[10]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID zinelli, www.catholic-hierarchy.org, besøkt 8. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gianpaolo Romanato, Pio X alle origini del cattolicesimo contemporaneo (Lindau Editore, I Leoni, 2014), s. 195
  3. ^ Federico Maria Zinelli: Dei due metodi analitico e sintetico discorso dell'abate Federico Maria Zinelli (Venezia, 1832)
  4. ^ David Cheney, Bishop Federico Maria Zinelli †, catholic-hierarchy.org, lest 10. oktober 2021
  5. ^ Romanato (2014), s. 199
  6. ^ Romanato (2014), s. 184
  7. ^ Hector Hoornaert, A. Mervillie, S.S. Pie X (1910), s. 136
  8. ^ http://books.google.it/books?id=WntdXZlV4bAC&printsec=frontcover&dq=inauthor:%22Federico+Maria+Zinelli%22&hl=it&sa=X&ei=TPSjU-DQNOKR0AWD0IAQ&ved=0CBgQ6AEwAQ
  9. ^ http://books.google.it/books?id=oYG6NqZ7Wo4C&printsec=frontcover&hl=it&ie=ISO-8859-1&output=html
  10. ^ http://books.google.it/books?id=ZtdN79cu5PwC&pg=PT1&focus=viewport&dq=inauthor:%22Federico+Maria+Zinelli%22&hl=it&ie=ISO-8859-1&output=html
  11. ^ (1825-1891) *1871zinelli, lest204. mai 2023
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Federico_Maria_Zinelli&oldid=23566331»