Federica Montseny

spansk skribent og poet
Federica Montseny
Federica Montseny.jpg
FødtFederica Montseny Mañé
12. februar 1905[1][2][3]Rediger på Wikidata
MadridRediger på Wikidata
Død14. januar 1994[1][2][3]Rediger på Wikidata (88 år)
ToulouseRediger på Wikidata
Ektefelle Germinal Esgleas JaumeRediger på Wikidata
Partner(e) Germinal Esgleas JaumeRediger på Wikidata
Far Federico UralesRediger på Wikidata
Mor Teresa Mañé MiravetRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Skribent, politiker, essayist, anarko-syndikalist, anarkist, fagforeningsperson, barnebokforfatterRediger på Wikidata
Parti Mujeres LibresRediger på Wikidata
Nasjonalitet SpaniaRediger på Wikidata
Medlem av Confederación Nacional del Trabajo, Mujeres LibresRediger på Wikidata

Federica Montseny Mañé (født 12. februar 1905 i Madrid, død 14. januar 1994 i Toulouse) var en spansk anarkist, intellektuell og helseminister under den sosiale revolusjonen i Spania forut for den spanske borgerkrig. Hun er også forfatter av en rekke bøker.

Frederica Montseny snakker for medlemmer av CNT i Barcelona i 1977

Liv og virkeRediger

UngdomRediger

Federica Montseny foreldre var redaktører av det anarkistiske tidsskriftet La Revista Blanca (norsk: Det hvite magasinet) 1898-1905. Senere etablerte de et forlag som spesialiserte seg på libertariansk litteratur.[4]

Som ungdom ble Montseny medlem av den anarkistiske fagbevegelsen Confederación Nacional del Trabajo (CNT). Hun skrev for publikasjoner som Solidaridad Obrera, Tierra y Libertad og Nueva Senda. I sine skriverier tok hun særlig til orde for kvinnefrigjøring.[4]

HelseministerRediger

 
Federica Montseny fotografert en gang mellom 1936 og 1939.

Under den kortlevde andre republikken ble Montseny utnevnt til helseminister i Francisco Largo Caballero koalisjonsregjering av 1936. Hun ble dermed Spanias første kvinnelige minister. Montseny rakk blant annet innføre en lov som legaliserte abort, samt å reformere spansk seksualundervisning, men dette ble reversert da Fransisco Franco kom til makten ved borgerkrigens slutt.[5]

EksilRediger

Mot slutten av den spanske borgerkrigen rømte Montseny til Frankrike. Hun ledet CNT fra sitt eksil inntil hun ble arrestert i 1942. Hun satt fengslet under annen verdenskrig og ble ikke løslatt før etter frigjøringen av Frankrike i 1944.[6]

Selv etter Franco-fascismens fall ble Montseny boende i Toulouse i Frankrike og utga den anarkistiske avisen L’Espoir. I 1987 utga hun sin selvbiografi Mis primeros cuarenta años (Norsk: Mine første førti år).

ReferanserRediger