Favorinos

Favorinos
Fødtca. 85[1]Rediger på Wikidata
ArlesRediger på Wikidata
Død2. århundre[1]Rediger på Wikidata
RomaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filosof, skribent, lyrikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet RomerriketRediger på Wikidata

Favorinos eller Favorinus av Arelate (ca. 80–160 e.Kr.) var en romersk sofist og retoriker som virket i tiden under keiser Hadrian.

Liv og virkeRediger

Han nedstammet fra Gallia, født i Arelate (Arles). Han er beskrevet som hermafroditt (gresk: ἀνδρόθηλυς) av fødsel, det vil si tvekjønnet. Han fikk en utmerket utdannelse, først i Gallia Narbonensis og deretter i Roma, hvor han ble preget av Dion Khrysostomos. Ved en tidlig alder begynte han sin livslange reiser gjennom Hellas, Italia og Østen. Hans omfattende kunnskaper, kombinerte med store talegaver, hjalp ham fram og opp i Athen og i Roma. Han hadde et nært forhold til menn og tenkere som Plutark, som ga han sin avhandling De primo frigido («Om prinsippet kulde»),[2] med Herodes Atticus, som han testamenterte sitt bibliotek i Roma, med Demetrios kynikeren, Marcus Cornelius Fronto, Aulus Gellius, og med Hadrian selv. Hans store rival, som han brutalt angrep i sine senere år var sofisten Polemon av Laodikeia.

Det var Favorinos som, etter å ha blitt brakt til taushet av Hadrian i et argument hvor sofisten kunne med letthet ha gjendrevet sin motspiller, til sist forklart at det var tåpelig å kritisere logikken til en herre av tretti legioner. Da de servile athenerne lot som de delte keiserens misnøye med sofisten, og rev ned en statue som de hadde reist for ham, bemerket Favorinos at om kun Sokrates også hadde hatt en statue i Athen, kunne han ha blitt spart for giftbegeret.

Hadrian forviste Favorinos ved et tidspunkt på 130-tallet til den greske øya Khíos. Han ble rehabilitert da Antoninus Pius ble keiser i 138. Favorinos kom tilbake til Roma[3] hvor han gjenopptok sine aktiviteter som forfatter og lærer av studenter fra de øverste samfunnsklasser og nøt stor popularitet. Hvilket år han døde er ukjent, men han synes å ha levd til han ble over 80 år, og døde kanskje en gang rundt 160.

ForfatterskapRediger

Av de tallrike verker av Favorinos er det kun noen få fragmenter som har overlevd, bevart av Aulus Gellius, Diogenes Laertios, Filostratos, og i det bysantinske leksikon Suda, foruten Pantodape Historia («Forskjelligartet historie») og Apomnemoneumata («Memoarer, ting husket»). Mange av hans verker synes å ha vært populariseringer av filosofi, også et verk på fem bind om filosofiens historie som Diogenes synes å ha dratt nytte av. Fra de bevarte fragmenter synes det som om han skrev en kunstig, overlesset stil med mange sitater.

Som filosof tilhørte Favorinos den skeptiske skole; hans viktigste verker synes i denne forbindelse å ha vært Pyrrhoiske troper i ti bøker hvor han forsøkte å vise at metodene til Pyrrho var nyttige for de som hadde til hensikt å praktisere i domstolene.

Det har blitt foreslått at Favorinos er identisk med «den keltiske filosof» som forklarte bildet av Ogmios, en keltisk guddom for veltalenhet, hos Lukian.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ a b http://www.treccani.it/enciclopedia/favorino/
  2. ^ Plutark: On the Principle of Cold
  3. ^ Dion Khrysostomos 37, 25.
  4. ^ Eugenio Amato har forslått denne identifikasjonen i «Luciano e l'anonimo filosofo celta di Hercules 4: proposta di identificazione», Symbolae Osloenses 79 (2004), 128-149). Det samme har Andreas Hofeneder (2006).

LitteraturRediger

  • Amato, Eugenio & Julien, Y. (2005): Favorinos d'Arles, Oeuvres I. Introduction générale - Témoignages - Discours aux Corinthiens - Sur la Fortune, Paris: Les Belles Lettres ().
  • Amato, Eugenio (2010): Favorinos d'Arles, Oeuvres III. Fragments, Paris: Les Belles Lettres
  • Ioppolo, A. M. (1993): «The Academic Position of Favorinos of Arelate» i: Phronesis, 38, s. 183-213.
  • Opsomer, J. (1997): «Favorinos versus Epictetus on the Philosophical Heritage of Plutarch: a Debate on Epistemology» i: Mossman, J. (red): Plutarch and his Intellectual World, London, s. 17-34.
  • Holford-Strevens (1997): "Favorinos: the Man of Paradoxes" i: Barnes, J. & Griffin, M. (red.): Philosophia togata, vol. II (Oxford,), s. 188-217.
  • Mensching, Eckart (1963): Der erste Teil der Fragmente: Memorabilien und Omnigena historia von Favorin von Arelate de Gruyter, Berlin.
  • Hofeneder, Andreas (2006): «Favorinus von Arleate und die keltische Religion» i: Keltische Forschungen 1, s. 29-58.