Fatih er en kommune i det sentrale Istanbul, på neset mellom Marmarahavet og Det gylne horn, vest for Eminönü. Theodosius' mur danner vestgrense for kommunen. Fatih er også navnet på et mindre område innafor kommunen. Fatih betyr erobrer, og stedet har fått navnet sitt etter moskeen Fatih Camii, som har en iøynefallende plassering på Istanbuls fjerde høyde, bygd av sultan Mehmet Erobreren i 1470, og gjenoppbygd etter et jordskjelv i 1766.

Theodosius' mur
Fatih
Kart over Istanbuls distrikter

Bydelen rediger

Den bydelen som kalles Fatih, ligger på Istanbuls fjerde høyde rundt moskeen Fatih Camii. Området preges ellers av tradisjonell bebyggelse med få monumentalbygg. Den har et permanent kjøttmarked og på tirsdager et marked som byr på tyrkiske spesialiteter av alle slag.

Kommunen rediger

Fatih er en av de mest folkerike og tettbefolka kommunene i Istanbul, med en befolkning på 408 000 (2000) på 10,8 km². Kommunen opplevde en rask vekst fram til 1975, da folketallet kulminerte på 504 000. Etter 1985 har folketallet vært synkende.

Kommunen består av en lang rekke bydeler: Fener, Balat, Tekfur, Edirnekapi, Samatya, Yedikule, Haseki, Zeyrek, Fatih, Carsamba, Selimiye, Salmatomruk, Capa, Vatan og flere.

Fatih har en etnisk og religiøst meget sammensatt befolkning. Dessuten har kommunen i seinere år hatt en sterk inn- og utflytting, idet en del av den etablerte befolkninga har flytta ut til forstedene og blitt erstatta av nyinnflyttede, særlig fra de nordlige provinsene av Tyrkia. Denne tendensen er mest markert i de sentrale og nordlige delene av kommunen, mindre i den sørlige. I bydeler som Fener, Balat, Salmatomruk og Draman er 40% av befolkninga nyinnflytta gjennom de siste 5 åra.

Samatya har en sterk konsentrasjon av armenere og andre kristne, mens befolkninga i f.eks. Fener og Balat er overveiende muslimsk. Ayvansaray har en befolkning bestående nesten utelukkende av bofaste sigøynere. De sentrale bydelene, som har vært og er tradisjonelt muslimske, har fått mange innflyttere fra Hellas, Bulgaria, Bosnia, Makedonia og Serbia. Zeyrek har en stor andel kurdere.

I de sørlige bydelene finner en tydelige innslag av slavere, særlig i Aksaray og Yenikapı, mens Koca Mustafa Pacha, Samatya og Yedikule har et tallrikt innslag av kristne av blanda opphav.

Eksterne lenker rediger

Kommunens nettsted