Fassone

Fassone er en sardinsk sivbåt som fremdeles er i bruk av lokalbefolkningen i provinsen Oristano på den italienske øya.

Sardinia, som er den neste største øya i Middelhavet etter Sicilia, har en variert topografi inkludert våtmark på vestkysten omkring Oristanobukten og sørkysten omkring Cagliari med god tilgang på ferskvann underveis til kystene. Den steinete og rettlinjede vestkysten har flere halvøyer og bukter som førte inn til de fruktbare slettelandskapene som Campidanosletten som går fra Oristano i nordvest til Capliari i sørøst. Nordvest for byen Oristano lå innsjøen Cabras klemt mellom det sardinske landet i øst, halvøya Sinis i vest og Oristanobukten i sør.

På denne innsjøen vokser store mengder med siv i et stort våtmarksområde kjent som «Oristano-sumpene» som er rikt på fisk og vilt. De lokale beboere hadde lærte seg hvordan å utnytte naturen for å livnære seg. Tilgjengeligheten på siv var viktig for dem i mange århundrer for å komme seg ut.

Fassone rediger

Den lokale sivbåten som fremdeles eksisterer inn i det tjueførste århundret ble laget av de lokale båtbyggerne som gikk ut på å velge de lengste og tykkeste mengder med siv som ble bundet sammen inn i bunter. Det er forskjellige varianter av denne båttypen fassone som på sardisk også betegnes som fassoni, det er andre betegnelser som ciu an, schilf, siu, vasni og vassoni om det samme sivfartøyet fra den enkelte varianten til den sofistikerte varianten.

Det er hovedsakelige fire grunnleggende varianter av sivfartøyet. Den første er en flåtekonstruksjon med tre store bunter som var surret sammen, den andre en båt med bøyet forstevn fra den midte av de tre bunter, den tredje en flåte med spiss baug av fire til fem bunter og den fjerde en båtkonstruksjon med tre bunter i bunnen og flere mindre bunter som en slags «bordkledning» på sivbåten. Den fjerde og siste varianten er den meste sofistikerte sivbåten som er kjent i moderne tid dersom utseendet på denne fassonen minner om en vanlig trebåt med spiss forstevn, høye sider og kuttet akterende.

Fassonen i den avanserte varianten har tre eller fire store bunter som bunnseksjon, men det er også en variant med to større bunter og en mindre som var lagt underst som en kjøl i bunnseksjonen blant annet. Fra denne bunnseksjonen blir flere mindre og lange bunter festet med tau så disse blir båtriper som «planker» oppå hverandre. Andre foretrukket den enkelte varianten med å ha bare ét lag med bunter ovenpå bunnseksjonen. Det er til og med fassoner som har samme profil på deres forstevn med en ekstra bunte som på en norsk trebåt.

Fassonen kunne roes med vanlige årer istedenfor paddelårer som på en trebåt med årer festet på utriggere eller tollpinner med tau. Roeren kunne også ta med seg en stake for å stake båten framover på de grunne deler av innsjøen Cabras eller våtmarkene rundt den samme innsjøen. Roeren kunne sitte på en sivbunte i det rommelige fartøyet som er fra 2,6 til 4 meter langt og opptil ca. 0,9 meter bredt.

I eldre tid var større fassoner brukt som mindre ferjer med en lengde på seks meter, som kunne frakte åtte personer ombord.

Litteratur rediger

Aak to Zumbra, A dictionary of the World`s Watercraft, Basil Greenhill, 2000 ISBN 0-917376-46-3
Raa, Thor Heyerdahl, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1970

Eksterne lenk rediger

In Santa Giusta a school preserves the ancient tradition of the fassoni boat Arkivert 19. september 2019 hos Wayback Machine.