Farokonvensjonen
Farokonvensjonen er Europarådets rammekonvensjon om kulturarvens verdi for samfunnet. Konvensjonens offisielle engelske navn er «Council of Europe Framework Convention on the Value of Cultural Heritage for Society». Den ble åpnet for signatur i Faro i Portugal 27. oktober 2005, og er i dag ratifisert av 16 land. Norge ratifiserte konvensjonen i 2008. Det nyskapende ved denne konvensjonen er at den flytter perspektivet fra objekter til mennesker og samfunn. Konvensjonen om kulturminnenes rolle i samfunnet tar utgangspunkt i menneskenes rett til kulturarv, rett til å tolke sin egen historie og sine egne kulturminner. Konvensjonen vektlegger at enhver har ansvar for å respektere andres kulturarv i samme grad som sin egen, og som følge av dette respektere hele Europas kulturarv.
Et viktig element er at den innfører begrepet «kulturarvfellesskap» («heritage communities») og understreker disses rett til å få sine kulturminner beskyttet. Slike «kulturarvfellesskap» kan være etniske eller religiøse grupper, men også andre typer fellesskap som har en felles kulturminnebestand. Konvensjonen erkjenner at kulturarv er en iboende del av retten til å delta i samfunnets kulturelle liv, slik det også er fastslått i menneskerettighetserklæringen, artikkel 27. Farokonvensjonen blir regnet som et viktig steg på veien til en ny, fredsskapende og konfliktforebyggende måte å håndtere kulturminner på.