Fargelære

Fargelære er studiet av fargene. Overalt hvor det blir talt om farger, oppstår et behov for en teoretisk eller praktisk orientert forståelse av hva en taler om – fargelæren er derfor tverrvitenskapelig. Det omhandler definisjoner (eller kategorier) basert på fargehjulet: primærfarge, sekundærfarge og tertiærfarge.

Fargehjul fra Zur Farbenlehre (1810) av Goethe.

De første prinsippene innen fargelære ble nedtegnet av Leone Battista Alberti (ca. 1435) og Leonardo da Vinci (ca. 1490), men selve «fargelærene» begynte på 1700-tallet, først rundt striden rundt fargeteorien til Isaac Newton (Opticks, 1704) og karakteren til såkalte primærfarger. Fra der utviklet det seg en selvstendig kunstnerisk tradisjon med bare overfladisk forbindelse til fargemåling og synsstudium.

Kilder

• Albers, Josef (2006). Interaction of Color. Revised and Expanded Edition. Yale University Press. ISBN 0-300-11595-4.
• Bellantoni, Patti (2005). If it's Purple, Someone's Gonna Die. Elsevier, Focal Press. ISBN 0-240-80688-3.
• Burchett, K. E. (2002). Color harmony. Color Research and Application, 27 (1), pp28-31.
• Feisner, E. A. (2000). Colour: How to use colour in art and design. London: Laurence King.
• Goodwin-Guerrero, Erin. RECALLING THE MOMENTIOUS SIXTIES AND SEVENTIES, ARTSHIFT San Jose
• Hard, A. & Sivik, L. (2001). A theory of colors in combination - A descriptive model related to the NCS color-order system. Color Research and Application, 26 (1), pp4-28.
• O'Connor, Z. (2010). Color harmony revisited. Color Research and Application, 35 (4), pp267-273.
• O'Connor, Z. (2010). Colour psychology and colour therapy: Caveat emptor. Color Research and Application, (Published online in 'EarlyView' in advance of print).
• Mahnke, F. (1996). Color, environment and human response. New York: John Wiley & Sons.
• Pointer, M. R. & Attridge, G.G. (1998). The number of discernible colors. Color Research and Application, 23 (1), pp52-54.
• color temperature. handprint. 2009-04-19.