Falle Landers vise

«Falle Landers vise» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. I «Visens venner, første samling» fra 1950, er dette den første i boka. Her står den under kommentaren: «Som alle gode viser, har også Falle Landers vise sitt spesielle fortrinn. Den oppmerksomme sanger vil oppdage at visen aldri rimer, selv om det kan høres slik. Vi mener at det må kalles et fortrinn».

Teksten

1.Ærverdige forsamling, i janurai måned,
 da druknade en skreddere ved bredden av en sjø.

2.Han hadde vært i byen og kjøpt seg littgranne brennevin
og så blei han gærn i hue det voldte jo hans død.

3.Og da han kom til sjøstranda så spendte han på seg skridskorna
han kunne jo inte ana at isen den var skral.

4.Men skredderen blei narra for isen brast i sønder
og skredderen han damp i hølet og drukna som en kalv.

5.Så lå han der på sjøbotna og så de klare stjerner tindra
og vinka med den kalde handa farvel til sin fästermö.

6.Og festarmøen Johanna hu sørja seg så reint forderva
og siden så blei a gift med skomakeren ut i byn.

7.Og er det noen som vil veta hvem denne visa har dikta
så er det Falle Lander skomakeren ut i byn.

Kilder

• Sangene i våre hjerter av Elin Prøysen, Damm 2007