Falange

(Omdirigert fra «Falangen»)

Falange Española (fra gresk, gruppe, skare) var en nasjonalistisk, tradisjonalistisk, militaristisk og anti-kommunistisk politisk bevegelse og parti som styrte Spania fra slutten av den spanske borgerkrig til Francos død i 1975. Falangen støttet seg til en rekke krefter innenfor det tradisjonelle Spania, inkludert den katolske kirken.

Etter nasjonalistenes seier i den spanske borgerkrigen i 1939 styrte den spanske generalen Francisco Franco Spania som et fascistisk inspirert, markedsorientert diktatur fram til sin død i 1975
Falangens emblem

Falange Española ble offisielt grunnlagt 29. oktober 1933 i Teatro de la Comedia i Madrid av advokaten José Antonio Primo de Rivera og hans søster Pilar som en opposisjonsgruppe til Den andre spanske republikk. De var barn av generalen Miguel Primo de Rivera, som var Spanias diktator mellom 1923 og 1930. De var preget av tanken om sentral, statlig styring av økonomien, men var samtidig motstander av sosialisme. Falangen ønsket å gjenetablere styret fra 1920-tallet. De stilte til valg og fikk i underkant av 1% av stemmene.

Falangen skilte seg fra den tyske nasjonalsosialismen og den italienske fascismen ved sin sterke konservative natur og fokusering på «den kastiljanske mentalitet», det krigerske og asketiske idealet. Samtidig stilte de seg svært kritisk til det de kalte «kapitalismens sosiale fallitt», men avviste marxismen som ikke-spansk og nedbrytende for landet.

Under den spanske borgerkrig var Falangen en av flere fraksjoner på den nasjonalistiske siden. Falangen samarbeidet med generalísimo Francisco Franco og de nasjonalsyndikalistiske kreftene i Juntas de Ofensiva Nacional Sindicalista.

Eksterne lenker

rediger