Fairuz

libanesisk skuespiller, sanger og kunstner
Fairuz
Fairuz in btd concert 2001.jpg
Fødtنهاد وديع حداد
21. november 1935[1][2]Rediger på Wikidata (84 år)
BeirutRediger på Wikidata
Ektefelle Assi Rahbani (19551979)Rediger på Wikidata
Søsken Huda HaddadRediger på Wikidata
Barn Ziad RahbaniRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller, sanger, musikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet LibanonRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1988)Rediger på Wikidata

Fairuz (Nouhad Haddad) med moren i Beirut, 1945.
Fairuz i 1946.

Fairuz (فيروز, Fairūz, ofte også Fairouz; født 21. november 1935 i Jabal al-Arz i Libanon), født som Nuhad Haddad نهاد حداد [Nuhād Ḥaddād] er en libanesisk sangerinne.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Hun er født av et foreldrepar som var kristne, henholdsvis maronittisk mor og syrisk-ortodoks far. Hun opptrådte i sin tid mye i filmer og på teater. Hun kalles «den libanesiske nasjons mor». Hun flyttet i 1935 med sin familie til Beirut og vokste opp i gaten Zuqaq el Blatt. Hennes sangtalent ble oppdaget på skolen da hun var om lag ti år gammel.

KarriereRediger

Sammen med Mansour-brødrene og med 'Assy Rahbani (hennes senere ektemann) ble hun pioner for en ny musikkbevegelse i Libanon, som lot seg inspirere av latinamerikanske forbilder og som fjernet seg fra den egyptiske innflytelse.

Hennes første store fremtreden kom i 1957, og hun ble raskt meget berømt. På 1960-tallet ble det skrevet hundrevis av sanger for henne, mange til bruk i operetter og mange i tre kinofilmer.

I 1969 ble Fairuzs sanger i en tid forbudt fremført i libanesiske radiostasjoner, fordi hun hadde nektet å synge på en privat konsert til ære for den algeriske president Houari Boumedienne. Dette tjente bare til å øke hennes popularitet. Fairuz gjorde det klart hun var villig til å synge for publikum i alle land og områder, men aldri for enkeltpersoner.

Da hun giftet seg med Assy Rahbani, konverterte hun til den gresk-ortodokse (melkittiske) kirke. Hun er mor til Rima Rahbani.

Fairuz synger gjerne for å beskrive sitt lands skjønnhet, fred og frihet. Dette er særlig fremme i hennes sang «Tetloj El Dini», der hun synger «Taljak El Mahabbi ou Shamsak El Herreye» (Kjærligheten er i Libanons snø, og friheten i Libanons sol). Hvert år til Langfredag har hun gjort det til en tradisjon å synge etter gresk-ortodoks eller maronittisk liturgisk tradisjon i forskjellige kirker rundt om i landet, og særlig i forlatte kirker (gamle som trenger renovasjon).

Hun har også vært med på musicals og operetter.

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Ines Weinrich: Fayrūz und die Brüder Raḥbānī. Musik, Moderne und Nation im Libanon, Ergon Verlag, Würzburg 2006, ISBN 3-89913-538-5

Eksterne lenkerRediger