Førerløkke

En førerløkke er en fast og pålitelig løkke som kan knyttes midt på et tau.

Førerløkke

Bruk

Førerløkken benyttes for eksempel for å tilby festepunkter i en sikkerhetstau hvor klatrere kan hekte karabinkrok festet til egen sele. Førerløkken kan også benyttes for å isolere svake punkter i tauet, ved å sørge for at det svake punktet er i løkkeringen. Man kan også skjøte to tau ved hjelp av en førerløkke.

Egenskaper

Medtode ved å surre rundt hånden. Start med en halv surringturn diagonalt oppover og utover, fortsett med to bakover, grip den ytterste på håndflaten, dra den mot håndleddet og stikk den utover under de to kryssende til å bli løkken

• En av de mest pålitelige både for fast løkke og for skjøte
• Lett å løsne etter å ha båret stor vekt
• Drøy med taubruk
• Liten reduksjon på løftekapasitet for tauet
• Kan knyttes på bukt
• Kan knyttes på en hånd ved å surre rundt håndflaten og bruke tommelen
• Kan knyttes på jernring
• Det finnes mindre pålitelige knuter som ligner, lett å ta feil
• Passer for mykere tau

Utforming

Førerløkke er antagelig den enkleste å huske blant gode knuter. Lag to stykk øye ved å vri bukten to halve turn, la den ytre øyet runde langpartene, og tre den gjennom den indre og dermed også gjennom den ytre selv.

Førerløkke kan utformes ved mange forskjellige måter.

8 talls metoden er den som er enklest å huske for de med grafisk hukommelse:

1. Bukten (eller tampene som skal kjøtes) vris til å se ut som tallet 8.
2. Det ytterste punkt (tampene) bringes rundt langpartene, og tres gjennom innenfor den indre krysspunkt og dermed også innenfor seg selv.
3. knuten strammes ved å dra endene på bukten (eller langpartene av de to tau som skjøtes).

Ring av tommel og pekefinger metode er lettest å knute på to hånd, i mørket, uten å se :

1. Venstre hånd holder bukten (eller endene av de to tau), lar langpartene henge.
2. En langpart vris rundt den andre en full turn, slik at de to krysser hverandre to ganger.
3. Høyre hånd stikkes inn mellom de to langpartene nedenfor den andre krysning, rekker opp til, og holder buktens toppunkt (eller endene av de to tau) på baksiden.
4. Venstre tommel og pekefinger stikkes henholdsvis under og over den første krysning, og berører hverandre lett slik at de danner en ring gjennom to hull i den løse knuten.
5. Høyre hånd dras ned og foran uten å slippe buktens toppunkt (eller endene av de to tau)
6. Buktens toppunkt (eller endene av de to tau) stikkes forfra inn slik at den følger tommelen og pekefingeren gjennom de to hullene bakover.
7. Den dras lang nok bak og knuten strammes ved å dra endene på bukten (eller langpartene av de to tau som skjøtes).

Metoden med 2 burknop som veves inn i hverandre kan brukes for å feste til jernring

1. Man slår først en løs overhånd burknop, trer tampen gjennom jernringen, for deretter å følge langparten tilbake gjennom burknoppen
2. Tampen snus rundt burknopkant bortest fra jernring og føres tilbake utenfor burknoppen, rundt løkken som går gjennom jernringen sammen med langparten
3. Tampen tres igjen gjennom sin egen løkke for å danne burknop 2 og ved siden av langparten gjennom den første burknoppen.