Før hanen galer

Før hanen galer er Jens Bjørneboes debutroman fra 1952. Den ble opprinnelig skrevet som et skuespill, men ingen ville sette opp stykket.

Handling

Før hanen galer er en todelt roman. Første del omhandler Bjørneboe selv som er i en utbombet tysk by like etter krigen. Der treffer han blant annet den estiske krigsforbryteren Max som vervet seg til SS som 17-åring og utdannet seg i en tysk konsentrasjonsleir. Han reiser også til Sveits der han treffer Gerda og Claus Reynhardt. Andre del av romanen er sannsynligvis den teksten han jobber med i første del. Den tar utgangspunkt i dokumenter som ble gjort tilgjengelige etter krigen om de medisinske eksperimentene på fanger i tyske leirer.

Hovedpersonen er dr. Reynhardt, som ser seg blind på de mulighetene det å eksperimentere på levende mennesker gir ham. Han er ikke opptatt av nazi-ideologi eller raseteorier, men likefullt er han i stand til å gjennomføre de grusomste eksperimenter på levende uskyldige mennesker.

Han ser på sin barndomsvenn med forakt, og det er lett å la seg narre til å tro at han er verre. Standartenführer Paul Heidebrand er en ivrig nazist, og innrømmer at alt det fryktelige han gjør i leiren kun er for hans egen del. Han er fullstendig klar over, og åpen om, at han gjør det for makt og penger.

Dr. Reynhardt og Standartenführer Heidenbrand har en felles venn: Jøden Samuel. Ved en skjebnens ironi har han havnet i samme leir som Heidenbrand styrer, og Reynhardt eksperimenterer i. En natt forsvinner både Samuel og Heidenbrand. De har rømt over til Sveits. Heidenbrand kommer tilbake for å hente Samuels verdipapirer, men blir tatt og satt i leiren, denne gangen som fange. Reynhardt blir også arrestert for å ha smuglet med seg dokumenter om det som har skjedd i leiren. Når krigen går mot slutten rømmer tyskerne fra leiren, og fangene får etter hvert kontroll. Dr. Reynhardt blir slått ihjel av de andre fangene, men Standartenfürer Heidenbrand slipper unna. Han tar så identiteten til en nordmann han delte celle med og som døde, og bidrar med nødhjelp i den samme tyske byen der Bjørneboe, eller jeg-personen, befinner seg i den første delen av boka.

Det er i sammenligningen mellom Heidenbrand og Reynhardt at mange av Bjørneboes meninger om mennesker kommer frem. Dr. Reynhardt driver et dobbeltspill, han blokkerer alle følelser hva angår vitenskapen, og nekter å ta ansvar for sine handlinger der. Hjemme er han derimot en hengiven familiefar. Hans barndomsvenn Heidenbrand gjør ikke noe slikt. Han er fullt bevisst ondskapen i sine handlinger, og han gjør det fordi han ønsker makt og penger. Begge har et reelt valg, en mulighet, til å bryte med det de gjør. Reynhardt kjører på fordi han ikke innser at det han gjør er umenneskelig. Heidenbrand ofrer seg selv og redder sin jødiske venn. Etter krigen gjør han bot ved å drive nødhjelp. Han presiserer at mennesker selv kan velge sitt liv.