Åpne hovedmenyen

Innen tilknytningsteorien i psykologien er følelsesmessig trygghet en tilstand med gjensidig trygghet mellom to personer som begge er åpne og sårbare. Begrepet ofte brukt av parterapeuter for å beskrive samlivs-relasjoner, men kan også overføres til andre mellommenneskelige forhold. Når et forhold er følelsesmessig trygt stoler partnerne på hverandre og gir hverandre regelmessig oppmuntring i situasjoner med tvil. Dersom den emosjonelle sikkerheten ikke er tilstede vil partnerne være mistenksomme på hverandre og på utkikk etter mulige skjulte betydninger og potensielle trusler i hverandres ord og atferd.

ModellRediger

Modellen for emosjonell sikkerhet i parterapi ble utviklet av psykologen Don R. Catherall.[1] Modellen fokuserer på de to områdene tilknytning og selvfølelse, og argumenterer for at hver av partnerne måler sin grad av trygghet basert på hvordan den andre partneren ser ut til å ha det på disse to områdene. Dersom begge to oppfatter hverandre som trygt tilknyttet og holder den andre i høy aktelse vil begge være følelsesmessig trygge, men dersom den ene personen blir utrygg på den andre kan den begynne å miste tryggheten og få en reaksjon. Dersom reaksjonen er negativ (som for eksempel i form av et angrep eller distansering) kan dette igjen utgjøre en trussel for den andre partneren sin emosjonelle trygghet, og dersom den andre partneren reagerer på en lignende negativ måte kan det oppstå en ond sirkel. Da reagerer begge partnerne negativt på innbilte trusler fra den andre som igjen skaper nye «trusler». Dersom man har kommet inn i et slikt mønster med utrygghet vil det være svært vanskelig å finne tilbake til den emosjonelle tryggheten de hadde.

Bevis for modellenRediger

Parforskning har identifisert en plutselig og brå endring i fysiologiske funksjoner («kjemp eller flykt»-responsen) som oppstår når en partner plutselig synes å oppfatte at noe er galt i samlivet.[2] Tilhengere av modellen for emosjonell sikkerhet hevder at disse endringene blir fremskyndet på grunn av at partneren oppfatter en endring i den andres affektive tone om deres følelsesmessige forhold (partnernes følelser om seg selv, hverandre, og deres forhold).

Teoretisk fundamentRediger

Modellen for emosjonell sikkerhet tar i bruk affektteorien til Silvan Tomkins for å forklare hvordan partnerne påvirker hverandre gjennom sin affektive tone.[3][4] Delen om tilknytning er basert på John Bowlby sitt arbeid med tilknytningsrelasjoner,[5][6] mens delen om selvfølelse er basert på Nathaniel Branden sitt arbeid med selvtillit[7] og Donald Nathanson sitt arbeid med skam.[8]

KonsekvenserRediger

Modellen for emosjonell sikkerhet skiller seg fra andre modeller innen parterapi i at den legger så stor vekt på hver partners oppfatning av den andres følelser om forholdet. Modellen legger vekt på at hver partner har mer innflytelse på den andre partneren sin emosjonelle trygghet enn på sin egen, og dette kan føre til en slags vranglås i forholdet kalt «pargåten». Paret har problemer fordi begge partnerne har et behov for å føle seg trygge før de kan gjøre seg selv sårbare og få gjort det som trengs for at den andre skal føle seg trygg, en slags catch-22.

ReferanserRediger

  1. ^ Catherall, Don R. (2007). Emotional Safety: Viewing couples through the lens of affect. New York: Routledge. ISBN 0-415-95451-7. 
  2. ^ Gottman, John M. (1999). The Marriage Clinic: a scientifically-based marital therapy. New York: W. W. Norton. ISBN 0-393-70282-0. 
  3. ^ Tomkins, Silvan S. (2008). Affect, Imagery, Consciousness: The Complete Edition, Volumes III and Volume IV. New York: Springer Publishing. ISBN 978-082614404-1. 
  4. ^ Tomkins, Silvan S. (2008). Volume III, the negative effects: anger and fear. Volume IV, cognition: duplication and transformation of information. New York, NY: Springer. ISBN 978-082614406-5. 
  5. ^ Bowlby, John (1969). Attachment and Loss, Volume I: Attachment. New York: Basic Books. ISBN 0-465-09715-4. 
  6. ^ Bowlby, John (1973). Attachment and Loss, Volume II: Separation. New York: Basic Books. ISBN 0-1402-1870x Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 
  7. ^ Branden, Nathaniel (1985). Honoring the Self: Self-esteem and Personal Transformation (Bantam ed. utg.). New York: Bantam Books. ISBN 0-553-26814-7. 
  8. ^ Nathanson, Donald L. (1992). Shame and pride: affect, sex, and the birth of the self (1st ed. utg.). New York: Norton. ISBN 0-393-03097-0. 

Eksterne lenkerRediger

 Denne psykologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.