Fødselsstiftelsen i Christiania
Fødselsstiftelsen i Christiania ble opprettet i 1818 og var en institusjon underlagt Rikshospitalet som skulle sørge for å gjøre fødsler tryggere og i tillegg sikre opplæring og undervisning til kommende jordmødre og leger.[1]
Bakgrunn rediger
En fødselsstiftelse ble befalt opprettet i et kongelig reskript 27. september 1780. Reskriptet anordner også innsettelse av en lønnet jordmor i Christiania. Jordmoren var pålagt å ha sengeplass til fem til seks fattige kvinner hvor de kunne få gratis fødselshjelp, pleie og tilsyn. Dette trådte likevel ikke i kraft før etter den dansk-norske unionsoppløsningen.[2] I 1810 ble riket delt inn i jordmordistrikter som følge av at et jordmorreglement trådde i kraft. I hvert distrikt skulle det ansettes en autorisert jordmor. Dette førte til et akutt behov for flere jordmødre. Frem til da hadde alle jordmødre i både Danmark og Norge fått sin utdannelse i København, men med behov for så mange ble det for dyrt å utdanne alle de norske jordmødrene der.[3] I tillegg ble det Norske universitetet bestemt innvilget i 1811, og i 1814 begynte universitetet med forelesninger i medisin. Med opprettelsen av en jordmordutdanning og et medisinsk fakultet ble det et behov for pasienter å undervise på.[4] Løsningen ble Rikshospitalet og en fødselsstiftelse underlagt denne. I et skriv fra Sunnhetskollegiet til Statsrådet 4. Oktober 1814 ble det foreslått å opprette en fødselsstiftelse i Christiania med 30 sengeplasser. Sunnhetskollegiet anså en slik stiftelse som uunværlig, både som et trygt sted for ugifte kvinner å føde, men også som en læringsinstitusjon. Stiftelsen ble et faktum i 1818.[5]
Læringsinstitusjon og fødestue rediger
Opprettelsen av en fødselsstiftelse skulle tjene to hensikter. Det skulle være et sted fattige, gravide kvinner kunne oppsøke pleie og tilsyn betalt av Fattigvesenet[1], i tillegg skulle det også være et sted hvor legestudenter og jordmødre kunne praktisere og tilegne seg kunnskap i faget. Ved å tilby disse kvinnene et sted å føde hvor de kunne få profesjonell fødselshjelp, regnet man med å få en stabil rekruttering av pasienter som medisinstudentene og jordmorstudentene kunne praktisere klinisk på.[6]
Stiftelsens tjenester rediger
I 1880 var omtrent 80 prosent av kvinnene som benyttet seg av fødselsstiftelsen fattige og ugifte kvinner som skulle føde barn utenfor ekteskap.[6] Stiftelsen behandlet informasjon om den fødende, barnet og barnefar strengt konfidensielt, noe som gjorde det enklere for kvinnene å oppgi personopplysninger uten å frykte at det skulle bli spredt videre. I tillegg fikk de ugifte mødrene og de fattigste av de gifte et tilbud om gratis barnedåp. Denne anonymiteten og dåpstjenesten var fordelaktig for de fødende og et vedtak fra ledelsens del for å sikre seg nok pasienter.[7] Stiftelsen var derfor hovedsakelig ikke et sosialpolitisk vedtak gjort for å forenkle fødselen for de ugifte kvinnene, men en utdanningsinstitusjon for medisin- og jordmorstudenter som kom de fødende kvinnene til gode.[7]
I 1914 ble Fødselsstiftelsen flyttet til et eget bygg i Pilestredet park som følge av byggingen av et nytt Rikshospital, og ble en del av kvinneklinikken der.
Referanser rediger
- ^ a b Johansen, J. N. M (1865) Historisk beretning om Rigshospitalet og Fødselsstiftelsen i Christiania Fabritius forlag, Christiania s. 27 http://www.nb.no/nbsok/nb/6c4da04f485c4c7857d72d71fba919b2?lang=no#39
- ^ Johansen, J. N. M (1865) Historisk beretning om Rigshospitalet og Fødselsstiftelsen i Christiania Fabritius forlag Christiania s. 27 http://www.nb.no/nbsok/nb/6c4da04f485c4c7857d72d71fba919b2?lang=no#39
- ^ Kjærheim, Kristina Mellom kloke koner og hvitkledde menn Universitetet i Oslo 1980.
- ^ Torstensen, Heidi (1985) Ugifte mødre og barnefedre i Kristiania på 1800-tallet. Forskninger i forbindelse med fødsel, forpleining og forsørgelse av barn født på Fødselsstiftelsen. Universitetet i Oslo s. 8
- ^ Johansen, J. N. M (1865) Historisk beretning om Rigshospitalet og Fødselsstiftelsen i Christiania Fabritius forlag, Christiania s. 28 http://www.nb.no/nbsok/nb/6c4da04f485c4c7857d72d71fba919b2?lang=no#39
- ^ a b Kyllingstad, Jon Røyne (2013) ”Rikshospitalet var avhengig av fattige pasienter.” Apollon.no http://www.apollon.uio.no/artikler/2011/4-rikshospitalet.html
- ^ a b Torstensen, Heidi (1985) Ugifte mødre og barnefedre i Kristiania på 1800-tallet. Forskninger i forbindelse med fødsel, forpleining og forsørgelse av barn født på Fødselsstiftelsen. Universitetet i Oslo s. 12
Eksterne lenker rediger
- Sørjoten, Line Lindberg (2016) At faa Pigerne til at udsætte Børnene og selv tage Tjeneste. Om kvinnene og barna på Fødselsstiftelsen i Christiania på slutten av 1800-tallet. http://blogg.oslobyarkiv.no/wp-content/uploads/2016/02/Line-Lindberg-Sørjoten-Fødselsstiftelsen-i-Kristiania-x.pdf