Exhibition of the Industry of All Nations (1853)
Exhibition of the Industry of All Nations (internasjonal industriutstilling), også kalt New York Crystal Palace Exhibition, var en verdensutstilling som ble arrangert i New York i 1853–1854. Dette var den første amerikanske verdensutstillingen.[1] Ideen til utstillingen kom fra Edward Riddle, som hadde vært amerikansk representant under verdensutstillingen i London to år tidligere. Flere av de engelske utstillerne kontaktet ham da London-utstillingen stengte. De ønsket å selge sine produkter på den andre siden av havet, og Riddle reiste tilbake til USA, skaffet investorer og fikk en bygslingsavtale med bystyret[2] i New York, for en utstillingshall på et område helt nord i byen, for 1 USD pr. år i fem år. Det tildelte området var Reservoir Square (som i 1884 skiftet navn til Bryant Park). Riddle solgte nokså raskt sin bygslingsavtale til investorene for 10 000 USD, og trakk seg fra prosjektet.[3]
Utstillingsbygningen rediger
En viktig betingelse for at Riddle fikk bygslet Reservoir Square til en utstillingsbygning, var at bygningen skulle konstrueres av jern og glass, som Crystal Palace, utstillingsbygningen i London.[3] Det ble innlevert flere forslag til utforming av utstillingsbygningen.
- James Bogardus' prosjekt
Et av forslagene var tegnet av oppfinneren og bygningsingeniøren James Bogardus. Han hadde tidligere fått patent på spesielle jernkonstruksjonsmetoder, og hadde tegnet og fått oppført flere varehus av jern. Sammen med sin medarbeider Hoppin la han frem tegninger som viste en sirkelrund bygning i fire etasjer. Konstruksjonen var tenkt som et skjelett av støpejern. Ornamenter i fasaden skulle også utføres av støpejern. Sentralt i anlegget skulle et sirkulært tårn på tretten etasjer reise seg. Tårnet skulle dels tjene som et observatorium, dels ha en konstruktiv funksjon, som opphengning av bærestagene til det svingte platetaket over rotunden. Bogardus hadde en idé om at man kunne transportere besøkende opp til observatoriet med en dampdrevet «mechanism». Forslaget var økonomisk gjennomtenkt. Selv om bygningen skulle være rund, var diameteren så stor at de fleste jernelementene var rette og senere kunne inngå i varehus eller andre bygninger.[4]
- Andrew Jackson Downings prosjekt
Downing døde i 1852, så bygningstegningene ble presentert av hans medarbeider, den engelskfødte Calvert Vaux. Dette prosjektet viste også en sirkelrund bygning, med en imponerende skallkuppel, som minnet om kuppelen på Brunelleschis S. Maria del Fiore i Firenze, men Downings kuppel var gjennombrutt av en serie runde vinduer. Forslaget hadde også likhetstrekk med Halle aux Blé i Paris, slik anlegget fremsto etter at François-Joseph Bélangers støpejernskuppel ble bygget over sentralrommet. Downings prosjekt hadde dessuten en viss likhet med det offisielle prosjektet for Londonutstillingen i 1851, men Downing hadde latt kuppelen være bygningens hovedform, ikke bare et monumentalt element.[5]
- Joseph Paxtons prosjekt
Joseph Paxton, mannen bak Crystal Palace i London, leverte allerede i 1851 et forslag til utstillingsbygning i New York. Prosjektet sto ganske langt fra Crystal Palace i London. Tegningene viste en lang glass- og jernhall med takstoler av tre, og overlys. Tomten var ikke stor nok for dette prosjektet. Det vant da heller ikke opp i konkurransen i New York.[6]
- New York Crystal Palace
.jpg)
Utdypende artikkel: New York Crystal Palace
Ingen av de nevnte forslagene kom til utførelse. Prosjektet som ble valgt, var tegnet av den tyske arkitekten Charles Gildemeister og danske Georg Carstensen, grunnlegger av Københavns fornøyelsespark Tivoli. Carstensen hadde ingen arkitektutdanning, men skal ha vært en stor inspirator.[7] Det hadde klare likhetstrekk med Paxtons Crystal Palace i London, og ble også ganske snart kalt The Crystal Palace. Bygningen hadde en åttekantet plan, dominert av to forhøyde gjennomganger som krysset hverandre i et torglignende sentralrom. Over dette ble det bygget en støpejernskuppel. Innvendig ble denne kuppelen malt så den skulle ligne et himmelhvelv i lyseblått, med en oransjefarget sol som strålte ned mot kuppelens kanter og blandet seg med ornamenter og sølvstjerner. Alle vinduer i bygningen var emaljert, så daglyset skulle siles gjennom dem, uten at man trengte å henge opp stoff eller ta andre forholdsregler. Sentrum i bygningen ble markert med en stor rytterstatue av George Washington. Den var utført av italieneren Carlo Marchetti.[8]
Utstillingen rediger
Utstillingsgjenstandene var i stor grad av samme type som i London-utstillingen, men New York-utstillingen hadde i tillegg en svært imponerende skulpturavdeling.
Av de tekniske nyvinningene, var Elisha Graves Otis' heis med sikkerhetsbremser.
Utstillingen gikk med store tap økonomisk, og det tok mer enn 20 år før en ny stor utstilling, Verdensutstillingen i Philadelphia, ble holdt i USA i 1876.[9]
Latting-observatoriet rediger
Da det ble kjent at Crystal Palace skulle bygges, lanserte Waring Latting ideen om å bygge et høyt observasjonstårn i nærheten av utstillingsbygningen. Denne bygningen var ikke formelt del av utstillingen, men Latting forutsatte at store menneskemengder ville besøke industriutstillingen, og at han kunne tjene på at de også besøkte observasjonstårnet.[10] Han opprettet et aksjeselskap, bygslet et område på 43rd Street, nær Crystal Palace, og planla der et tårn på mer enn 105 meters høyde (350 fot), inklusive et spir med flagg på toppen.
Adkomsten til tårnet skulle være via en toetasjes bygning med butikker og restauranter. De opprinnelige planene inkluderte en dampheis som skulle bringe besøkende fra bakkenivå til de ulike utsiktsplattformene. En slik heis var ennå ikke oppfunnet. Disse planene ble moderert.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Cornell, Elias (1952). De stora utställningarna : arkitekturexperiment och kulturhistoria (svensk). Stockholm: Natur och Kultur.
- Curti, Merle (juli 1950). «America at the World Fairs, 1851-1893». The American Historical Review. 55 (4): 833–856.
- Finding, John. «World's fair». Encyclopædia Britannica (engelsk).
- Greenhalgh, Paul (1988). Ephemeral vistas : the expositions universelles, great exhibitions and world's fairs, 1851-1939 (engelsk). Manchester: Manchester University Press. ISBN 0719022991.
- Hirschfeld, Charles (sommeren 1957). «America on Exhibition: The New York Crystal Palace». American Quarterly (engelsk). 9 (2): 101–116.
- Silliman, Benjamin (red.); Goodrich, C.R. (red.) (1854). World of science, art, and industry illustrated from examples in the New-York Exhibition, 1853–54 (PDF). [engelsk]
- Om Latting-observatoriet
- Frost, G.H. (23. november 1889). «The New York 'Eiffel' Tower of 1853». Engineering News and American Railway Journal (engelsk): 482.
- Gray, Lee E. (2002). From Ascending Rooms to Express Elevators: A History of the Passenger Elevator in the 19th Century (engelsk). Elevator World, Inc. s. 24–25. ISBN 978-1937689100.