Åpne hovedmenyen
Eumenius
Født260
Autun
Død311
Beskjeftigelse Lyriker
Nasjonalitet Romerriket
Ruiner av et romersk amfiteater i Eumenius fødeby Augustodunum.

Eumenius (født ca 264, død ca 312) var en romersk taler og lærer i retorikk på siste halvdel av 200-tallet. Han var en forfatter av en rekke panegyriske taler, blant annet en som finnes i samlingen Panegyrici Latini (Pan. Lat. IX[1]), og var forfatter av Oratio pro instaurandis scholis («Tale ved gjenopprettelsen av skolene»), et interessant dokument om utdannelse på hans tid.

Han ble født i Augustodunum (dagens Autun) i Gallia Lugdunensis (dagens Frankrike) og var av gresk opprinnelse. Hans bestefar som hadde utvandret fra Athen til Roma og bosatte seg til slutt i Autun som lærer i retorikk. Det synes som om Eumenius overtok hans plass for det var fra Autun hvor han dro for å bli magister memoriae (privatsekretær) for medkeiser Konstantius («Chlorus», «Den bleke»), far til Konstantin den store, og fulgte ham på flere av hans felttog.

I 296 besluttet Konstantius å gjenopprette de berømte skolene i Autun, scholae Maenianae. I løpet av urolighetene på 200-tallets Gallia hadde undervisningen opphørt, muligens på grunn av mangel av finansiering eller studenter, og bygningene hadde blitt hardt ødelagt i løpet av beleiringen i 269. Keiseren utpekte Eumenius for i forvaltningen og ledelsen av skolene, og tillot ham tittelen som senior keiserlig offiser og doblet lønnen hans. Det er ikke tvil om at Eumenius var hedning, ikke en gang kristen i navnet slik som med Ausonius og andre skribenter fra Gallia.

Hans tale, vanligvis kalt Pro restaurandis (eller instaurandis) scholis («Tale ved gjenopprettelsen av skolene») ble sannsynligvis avlevert i 297 eller året etter ved forumet i Autun eller Lyon foran guvernøren for provinsen. Talens hensikt var å spørre guvernøren om Eumenius kunne dedikere sin lønn (eller større deler av den) for å gjenoppbygge skolene i Autun. Han priset keiserne (Konstantius og hans medkeisere i tetrarkiet) og fremførte de skritt som var nødvendige for gjenreise skolene til deres tidligere prakt, og hvor han slår fast at han aktet å støtte det gode arbeidet med egne midler. Mot slutten siterer han det keiserlige brev fra Konstantius hvor han blir gitt posisjonen, oppgaven og lønnen. Det er for øvrig fra dette brevet at vi kjenner navnet på taleren.

Flere anonyme panegyriske tekster i Panegyrici Latini har også blitt tilskrevet Eumenius. Et ytterpunktet sto forskeren Otto Seeck for som hadde den mening at Eumenius hadde skrevet alle tekstene i denne antologien, men dette synet er i stor grad forlat i dag.[2] Selv om hans navn kan opptre som forfatter av flere tekster av hensyn til bekvemmelighet, er det kun Pro instaurandis scholis vi med sikkerhet vet at Eumenius skrev.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ I henhold til manuskriptorden. I kronologisk orden er hans tale telt som enten 4 eller 5.
  2. ^ Seeck, Otto: Eumenius, RE 6.1 (1907).
  3. ^ Nixon & Rodgers, sidene 8–10.

Se ogsåRediger

LitteraturRediger

  • Nixon, C.E.V. & Rodgers, Barbara: In Praise of Later Roman Emperors, Berkeley 1994.
  • Galletier, Édouard (red.): Panégyriques latins, 3 bind, Paris 1949–1955.
  • Rodgers, Barbara: Eumenius of Augustodunum, Ancient Society 20 (1989), sidene 249–262.

Eksterne lenkerRediger