Eugen Monrad Johannessen (1892–1975) var en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Han hadde en lang karriere i bystyret i Oslo, men er best kjent for sitt arbeid i partiorganisasjonen. Johannessen var også en kjent fagforeningsmann og motstandsmann under andre verdenskrig.

Eugen Johannessen
Født18. okt. 1892Rediger på Wikidata
Oslo
Død2. mars 1975Rediger på Wikidata (82 år)
BeskjeftigelseFagforeningsperson Rediger på Wikidata
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
Medlem avHjemmefrontens ledelse

Karriere

rediger

Johannessen ble født og vokste opp i Sakrisbråten i Maridalen. Han begynte å arbeide som manuell arbeider i ung alder, ble medlem av sin første fagforening da han var 16 år, og begynte i 1912 å arbeide for Statens Vegvesen i Kristiania. Han avanserte gradvis til inspektør.[1][2] Han ledet sin lokale fagforening og var også styremedlem i Norsk Kommuneforbund.[3]

Fra 1920 til 1922 var han medlem av bystyret, men trakk seg tilbake for å arbeide med partiorganisasjonen.[1][2] Han var varamedlem av sentralstyret fra 1925 til 1927 og medlem av sentralstyret fra 1927 til 1949. Johannessen ledet Arbeiderpartiet i Oslo fra 1934 til 1940, men da andre verdenskrig nådde Norge og partiet ble forbudt under okkupasjonen av Norge av Nazi-Tyskland, overtok Johannessen som leder av den illegale partikomitéen etter at Einar Gerhardsen ble arrestert i 1941.[3] Han var også medlem av Hjemmefrontens Ledelse.[4]

Etter krigen, i 1945, ble Johannessen nestleder i Arbeiderpartiet.[5] Han trakk seg fra denne posisjonen høsten 1945, men ledet valgkomiteen under Arbeiderpartiets landsmøter i 1945 og 1949.[3] Johannessen var en støtte for NATO.[6] Han var medlem av Oslo bystyre frem til 1967.[7] I 1967 ble han tildelt St. Hallvardsmedaljen.[8]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Opstad, Torleiv (5. april 1969). «Eugen Johannessen sloss ofte med biskop Indrebø». Verdens Gang (norsk). s. 22, 28. 
  2. ^ a b «En kraftkar fyller år». Verdens Gang (norsk). 8. oktober 1952. s. 6. 
  3. ^ a b c Lahlum, Hans Olav (2007). Oscar Torp. En politisk biografi (norsk). Oslo: Cappelen. s. 532. ISBN 978-82-02-23573-4. 
  4. ^ Hellberg, Lars (19. november 1988). «De vant freden». Aftenposten (norsk). 
  5. ^ Berntsen, Harald (12. oktober 1991). «Hjem til avskjed». Dagens Næringsliv (norsk). s. 20. 
  6. ^ Lie, Haakon (21. september 1985). «"Skjebneår". Ap-landsmøtet i 49 som åpnet veien til NATO». Aftenposten (norsk). s. 3. 
  7. ^ Opstad, Torleiv (9. desember 1967). «Slutt på Oslo-epoke». Verdens Gang (norsk). s. 19. 
  8. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen» (norsk). Oslo municipality. Besøkt 30. september 2010.