Ettore Pais
Ettore Pais (født 27. juli 1867 i Borgo San Dalmazzo i Piemonte i Italia, død 28. mars 1939 i Roma) var en italiensk historiker og en av sin tids fremste italienske forskere innenfor fagområdet antikkens historie. Han spilte også en rolle som politiker og italiensk senator under fascismen.
| Ettore Pais | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. juli 1856[1][2][3][4] Borgo San Dalmazzo[2] | ||
| Død | 28. mars 1939[1][2][3][4] (82 år) Roma[2] | ||
| Beskjeftigelse | Klassisk arkeolog, oldtidshistoriker, universitetslærer, klassisk filolog, politiker, historiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Firenze | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1939) | ||
| Medlem av | Accademia Nazionale dei Lincei (1898–1910) (korresponderende medlem) Bayerische Akademie der Wissenschaften Accademia Nazionale dei Lincei (1910–1939) (ordinær medlem) | ||
| Utmerkelser | Gautieri-prisen (1891)[5] | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Paris, Sorbonne Universitetet i Pisa La Sapienza Universitetet i Palermo Universitetet i Napoli Fredrik II | ||
| Fagfelt | Antikkens Romas historie, Sardinia, historie,[6][7] antikken,[7] politikk[7] | ||
Liv rediger
Pais studerte under blant andre Domenico Comparetti i Firenze, før han dro til Berlin og studerte videre under Theodor Mommsen 1881–83. Han var en tid direktør for museet i Cagliari, før ble professor først ved universitetet i Palermo 1886–1889, deretter ved universitetet i Pisa, så ved universitetet i Napoli og endelig ved universitetet i Roma. I 1905 tilbragte han et år ved University of Wisconsin i Madison i USA.[8]
Ettore Pais og nasjonalismen rediger
Fra 1911 trådte Pais frem som italiensk nasjonalist og tilhenger av den italienske middelhavsimperialismen. Han kritiserte også andre historikere, for eksempel Karl Julius Beloch, fordi de etter hans mening ikke kunne se kontinuiteten mellom antikkens Roma og det moderne Italia. Etter første verdenskrig ble han valgt inn i det italienske senatet, og selv om han var skeptisk ved Mussolinis maktovertagelse, kom han etter hvert til å støtte fascistene. Hans Storia di Roma durante le guerre puniche var dedisert til Mussolini.[9]
Verker rediger
- La Sardegna prima del dominio romano (1881)
- L'amministrazione della Sicilia durante il dominio romano (1888)
- Storia della Sicilia e della Magna Grecia (1894)
- Storia di Roma (1898–99)
- Storia ciritca di Roma durante i primi cinque secoli (1913–20)
- Storia della Sardegna e della Corsica durante il dominio romano (1923)
- Fasti triumphales populi Romani (1923)
- Storia dell'Italia antica (1925)
- Storia di Roma durante le guerre puniche (1927)
- Storia interna di Roma dalle guerre puniche alla rivoluzione graccana (1931)
- Storia di Roma durante le grandi conquiste mediterranee (1931)
- Storia di Roma dall'età regia sino alle vittorie su Taranto e su Pirro (1934)
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, besøkt 7. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 115550, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6sb4wn6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.accademiadellescienze.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.accademiadellescienze.it/attivita/premi-e-borse/premi-del-passato/premio-gautieri.
- ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2013758544, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Universitetet i Pisas hjemmesider Arkivert 10. mai 2006 hos Wayback Machine.
- ^ Bryn Mawr Classical Review 2004.02.38
Litteratur rediger
- Polverini, L. (ed.): Aspetti della storiografia di Ettore Pais. Napoli: Edizioni Scientifiche Italiane, 2002.