Wikipedia

Estrid Ott

dansk journalist og forfatter

Estrid Ott (født 14. mai 1900 i København, død 19. mai 1967 i Roskilde) var en dansk barnebokforfatter og journalist.

Estrid Ott
Født14. mai 1900[1][2]Rediger på Wikidata
København
Død19. mai 1967[2]Rediger på Wikidata (67 år)
Roskilde
BeskjeftigelseJournalist, manusforfatter, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetDanmark
GravlagtMariebjerg kirkegård[3]
UtmerkelserKulturministeriets forfatterpris for børne- og ungdomsbøger

Liv og virke rediger

Hun tok studentereksamen ved Ingrid Jespersens Pigeskole i 1919.[4] Deretter ble hun ansatt i Vestjyllands Folkeblad og lærte seg journalistikk. Så ansatte Berlingske Tidende henne som utenrikskorrespondent; blant annet dekket hun den finske vinterkrigen. Hun utga senere boken Blandt lottene i Finnland om den finske organisasjonen Lotta Svärd; den boken kom ut på norsk i 1940.[5]

I 1922 møtte hun sin senere ektemann, den velstående John Knox-Seith (1894–1959). Paret bosatte seg først i Finland, men flyttet senere til USA. I 1933 vendte de tilbake til Danmark, der de ble boende med unntak fra et års opphold på Grønland.

Allerede i 1917 debuterte hun som forfatter med to bokutgivelser; den ene var fortellingen Nisseriget, og den andre het Leg og løjer og var en samling med leker, trylletriks og småfortellinger.[4][6] I 1923 ga hun ut brevromanen Vi tre sammen med sin mor, forfatteren Olga Ott.[7] Senere ga hun ut en rekke bøker – hovedsakelig barne- og ungdomsbøker. I 1943 skrev hun skuespillet De pokkers unger. Skuespillet ble omarbeidet til et filmmanus, og filmen som hadde premiere i 1947 ble en stor suksess. Hun beskrives som «pigespejdernes forfatter» og var i sin tid en av de mest populære danske barnebokforfattere.[8]

For barneboken Chicos lange vandring fikk hun Kulturministeriets Børnebogspris i 1958.

Bibliografi rediger

  • 1917 Nisseriget (barnebok)[7]
  • 1917 Leg og løjer (barnebok)[6]
  • 1919 Spejderminder
  • 1923 Vi tre. En roman i breve – medforfatter: Olga Ott
  • 1923 Da Mor var Dreng. Fortælling for Unge Piger (barnebok)
  • 1924 Gerd og Gadedrengene. Fortælling for Unge Piger (barnebok)
  • 1924 Mr. Hansen fra New York (kriminalroman) – utgitt under pseudonymet Peter Vandresen[7]
  • 1925 Tre Piger i en Bil. Fortælling for Unge Piger (roman)
  • 1926 Anak fra Østen. Fortælling for Unge Piger (roman)[7]
  • 1927 Toni paa Tourné. Fortælling for Unge Piger (roman)
  • 1928 Emigrant-Drengen (barnebok) – utgitt under pseudonymet (ektemannens navn) John Knox[7]
  • 1928 Reden. Fortælling for Unge Piger (roman) (1. del i trilogi)
  • 1928 Ungen. Fortælling for Unge Piger (roman) (2. del i trilogi)
  • 1929 Ungen prøver Vingerne. Fortælling for Unge Piger (roman) (3. del i trilogi)
  • 1930 I Guds Billede (roman)
  • 1930 Skal – skal ikke. Fortælling for Unge Piger (roman)
  • 1931 Kære Chester. Fortælling for Unge Piger (roman) – fortsettelse av romanen Skal – skal ikke[7]
  • 1931 Ulla kom ned fra Maanen (barnebok)
  • 1932 Livsglædens Apostel (barnebok)
  • 1932 Børnene i Amerika (barnebok)
  • 1933 Tre Piger paa Farten (barnebok)
  • 1933 Børnene i Danmark (barnebok)
  • 1934 Børnene paa Grønland (barnebok)
  • 1936 Børnene paa Sæteren
  • 1936 Elsebeth paa Ekspedition
  • 1936–1947 Bimbi-serien (gjenutgitt i Danmark i 1998)
  • 1938 Ravna og Renerne
  • 1940 Med Lotterne bag Fronten
  • 1940 Sally Smaalotte
  • 1942 Sally Smaalotte hjælper sit Land
  • 1944 Sally Smaalotte og de finske Plejebørn
  • 1944 Flammer i Mørket
  • 1945 Karen Kurer
  • 1945 BjørneKari
  • 1945–1954 Sverre-bøkene
  • 1950 Tonni på tourné
  • 1952 Piger i pension
  • 1952 De tre Jernmænd (som Magnus Moen; utgitt på nytt under eget navn i 1962)
  • 1954 Amik hos indianerne
  • 1957 Chicos lange vandring
  • 1958 Chicos hårde kamp
  • 1959 Chicos lille æsel
  • 1960 Chicos store håb
  • 1960 Gerd og gadedrengene
  • 1966 Kan du høre mig jodle

Norske utgivelser (utvalg) rediger

I 1931 ble boken Ulla, kom ned fra Maanen utgitt av Jespersen og Pios Forlag, som hadde kontorer både i København og Oslo.[9] Flere av Estrid Otts bøker kom senere ut i norsk oversettelse.

  • 1917 Leg og løjer[6]
  • 1931 Ulla, kom ned fra Maanen, Jespersen og Pios Forlag
  • 1938 Finnmarks-Ravna (originaltittel: Ravna og renerne), Gyldendals Forlag; oversatt av Esther Normann Treider[10][11]
  • 1938 Lofot-Lise (originaltittel: Lofot-Lise), utgitt på nytt i 1942; med forfatterens dedikasjon «Til min lille Lofot-venninne Anne Margrethe Gylseth»[12]
  • 1939 Siri fra Svalbard, oversatt av Esther Normann Treider, Aschehoug forlag[13]
  • 1940 Blant lottene i Finnland (originaltittel: Blandt lottene i Finnland), oversatt av Esther Normann Treider, Aschehoug forlag – med forord av Fanny Luukonen, som var leder for den finske lotteorganisasjonen Lotta Svärd[5]
  • 1940 Bimbis bok om Babsi, oversatt av Eugenie Winther, N.W. Damm & Søn[13][14]
  • 1941 Bimbi og kameratene hans, oversatt av Eugenie Winther[13]
  • 1943 Bimbi på bondegården, oversatt av Gunvor Fossum[15]
  • 1944 Bimbi hos lappene (originaltittel: Bimbi besøger lapperne), oversatt av Gunvor Fossum, Aschehoug forlag[16]
  • 1945 Bimbi reiser jorden rundt (originaltittel: Bimbis store jordomrejse), oversatt av Gunvor Fossum, Aschehoug forlag[17]
  • 1946 Bjørne-Kari, oversatt av Lauritz Opstad, Aschehoug forlag[18]
  • 1947 Fanny Fangstjente (originaltittel: Fanny og fangsmændene), oversatt av Fredrik Stabel, Gyldendal Norsk Forlag[19]
  • 1948 Inga Islandsfarer (originaltittel: Ingas Islandsfærd), oversatt av Sigrid Munthe Mossige, Gyldendal Norsk Forlag[20]
  • 1949 Babsi og vennene hennes, N.W. Damm & Søn[13]
  • 1949 Inga drar nordover (originaltittel: Ingas Finmarkstogt), oversatt av Sigrid Munthe Mossige, Gyldendal Norsk Forlag[21]
  • 1950 Bjørne-Karis store forvandling (originaltittel: Bjørne-Karis store forvandling), oversatt av Inger Berset, Gyldendal Norsk Forlag[22]
  • 1951 Sverre på Svalbard, N.W. Damm & Søn; utgitt under pseudonymet Magnus Moen; dedisert av forfatteren «Til fangstkvinne Helfrid Nøis med hjertelig takk for hyggelige dager på Svalbard og Senja.»[23]
  • 1951 Barnevaktsentralen (originaltittel: Børnevagt-kompagniet), oversatt av Inger Berset, Gyldendal Norsk Forlag[24]
  • 1952 Piker i pensjon (originaltittel: Piger i pension), oversatt av Lise Døscher, Gyldendal Norsk Forlag[25]
  • 1953 Amik drar ut i verden (originaltittel: Amik drager ud i verden), oversatt av Lise Døscher, Gyldendal Norsk Forlag[26]
  • 1954 Amik hos indianerne (originaltittel: Amik hos indianerne), oversatt av Edle Michaelsen, Gyldendal Norsk Forlag[27]
  • 1955 Amik i syden (originaltittel: Amiks herlige Italienrejse), oversatt av Inger Berset, Gyldendal Norsk Forlag[28]
  • 1956 Amiks spanske eventyr (originaltittel: Amiks spanske eventyr), Gyldendal Norsk Forlag[29]
  • 1958 Chicos lange vandring (originaltittel: Chicos lange vandring), oversatt av Olaf Coucheron, Aschehoug[30]
  • 1964 De tre jernmenn (originaltittel: De tre jernmænd), oversatt av Zinken Hopp, John Griegs Forlag[31]

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1121251544, besøkt 1. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.gravsted.dk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b «Estrid Ott». Dansk Kvindebiografisk Leksikon. Besøkt 28. desember 2020. 
  5. ^ a b Ott, Estrid (1940). Blandt lottene i Finnland. Oslo: Aschehoug. 
  6. ^ a b c Berthelsen, Herman (1985). Bibliografi. [Oslo]: Magisk cirkel Norge. «209 Estrid Ott: Leg og løjer. København/Kristiania 1917. Gyldendal Boghandel. 128 sider, 8. Illustrert. Kapitlet om tryllekunster er meget originalt. Det er formet som et skuespill med innlagte tricks!» 
  7. ^ a b c d e f «Estrid Ott». danskforfatterleksikon.dk - Danske forfattere/bidragydere til skønlitteratur indtil 1975. Besøkt 28. desember 2020. 
  8. ^ Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
  9. ^ Ott, Estrid (1931). Ulla, kom ned fra Maanen. København ; Oslo: Jespersen og Pio. 
  10. ^ Ott, Estrid (1938). Finnmarks-Ravna. Oslo: Gyldendal. 
  11. ^ Holst, Bertha (1945). Bitten. Oslo: Gyldendal. «FINNMARKS-RAVNA. På tokt i Finnmark før krigen har den danske forfatterinnen Estrid Ott funnet stoffet til denne boken om lensmannsdatteren Ravna og samejenten Ristin.» 
  12. ^ Ott, Estrid (1942). Lofot-Lise. Oslo: Gyldendal. 
  13. ^ a b c d Hvem skrev hva i de siste 25 år. Oslo: Schibsted. 1950. 
  14. ^ Ott, Estrid (1948). Bimbis bok om Babsi. Oslo: Damm. 
  15. ^ Ott, Estrid (1943). Bimbi på bondegården. Oslo: Aschehoug. 
  16. ^ Ott, Estrid (1944). Bimbi hos lappene. Oslo: Aschehoug. 
  17. ^ Ott, Estrid (1945). Bimbi reiser jorden rundt. Oslo: Aschehoug. 
  18. ^ Ott, Estrid (1946). Bjørne-Kari. Oslo: Aschehoug. 
  19. ^ Ott, Estrid (1947). Fanny fangstjente. Oslo: Gyldendal. 
  20. ^ Ott, Estrid (1948). Inga Islandsfarer. Oslo: Gyldendal. 
  21. ^ Ott, Estrid (1949). Inga drar nordover. Oslo: Gyldendal. 
  22. ^ Ott, Estrid (1950). Bjørne-Karis store forvandling. Oslo: Gyldendal. 
  23. ^ Ott, Estrid (1951). Sverre på Svalbard. Oslo: Damm. 
  24. ^ Ott, Estrid (1951). Barnevaktsentralen. Oslo: Gyldendal. 
  25. ^ Ott, Estrid (1952). Piker i pensjon. Oslo: Gyldendal. 
  26. ^ Ott, Estrid (1953). Amik drar ut i verden. Oslo: Gyldendal. 
  27. ^ Ott, Estrid (1954). Amik hos indianerne. Oslo: Gyldendal. 
  28. ^ Ott, Estrid (1955). Amik i syden. Oslo: Gyldendal. 
  29. ^ Ott, Estrid (1956). Amiks spanske eventyr. Oslo: Gyldendal. 
  30. ^ Ott, Estrid (1958). Chicos lange vandring. Oslo: Aschehoug. 
  31. ^ Ott, Estrid (1964). De tre jernmenn. Bergen Grieg: Grieg. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Estrid_Ott&oldid=23093208»