En sjøens helt – Skytteren

roman av Jon Michelet

En sjøens helt – Skytteren er den andre boken i Jon Michelets store epos i fem bind om krigsseilerne under andre verdenskrig. Boken begynner i Reykjavik, der hvor første bind Skogsmatrosen slutter.

Bokens sentrale skikkelse, Halvor Skramstad, og hans overlevende skipskamerater kommer til Reykjavik i livbåter etter at skipet deres, motortankeren MV «Tomar» var blitt torpedert i Nord-Atlanteren sør for Grønland av en tysk ubåt. Om lag 3 700 krigsseilere mistet livet og 473 skip gikk tapt under andre verdenskrig. I tillegg tapte hjemmeflåten 199 skip og 1 133 personer, herav 441 passasjerer.[1][2] Etter et kort opphold for litt rekreasjon i den islandske hovedstaden mønstrer Halvor på som lettmatros på den Texaco-eide seksentusentonneren MV «Iberia».

Handling

rediger

I likhet med Skogsmatrosen er denne boken rik på beskrivelser av krigsseilerenes farefulle liv, seilaser i konvoi over Atlanterhavet med den, for britene, livsviktige flybensinen og i konstant fare for angrep fra tyske ubåter eller bombefly.

Foruten disse beskrivelser gir boken en rik historisk beskrivelse av krigstiden i form av Halvors dagbokskrivning og samtaler og diskusjonen sjøfolkene imellom. Halvor får kallenavnet «Skytteren» etter en vellykket nedskyting av et tysk Focke Wolf Kondor bombefly med skipets Oerlikon maskinkanon. Det tyske bombeflyet nødlandet på en øy i nærheten og eskortefartøyet påberopte seg nedskytingen, men etter britiske undersøkelser ble det funnet rester av Halvors ammunisjon i flyet, slik at æren og kallenavnet tilfalt Halvor.

Publikums reaksjon

rediger

I likhet med Skogsmatrosen fikk Skytteren også rosende og strålende mottakelse, og forlaget måtte trykke nye opplag og utgi den som pocketbok.[3]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Store norske leksikon om «krigsseiler».
  2. ^ Norsk krigsleksikon 1940–45, Cappelen, Oslo 1995, artikkel om «sjøfolkene», signert Guri Hjeltnes
  3. ^ «Michelet til topps» Arkivert 21. oktober 2013 hos Wayback Machine., Halden Arbeiderblad 18. oktober 2013; besøkt 21. oktober 2013.
Autoritetsdata