En liten pike på sitt dødsleie

«En liten pike på sitt dødsleie» er et svensk skillingstrykk, skrevet av Johan Gustaf Bäcklund (1860–1933), som var smed, predikant og dikter. I 1887 ble den utgitt som trykksak med tittelen «Sången om fritänkaren och den lille flickan», og i 1891 kom den som skillingstrykk.

Teksten

1.Det var en liten pike som på sin dødsseng lå,
foreldrene de gråte når de sin elskling så,
de skulle snart gjengive sitt barn til skaperen
og senke ned i graven sin lille kjære venn.

2.Den lille pikens fader det var en sådan der,
som skriften kaller dåre som siger Gud ei er,
men moderen var lykkelig i tro på frelseren
hun talte med sin lille om Jesus barnets venn.

3.En dag, da faderen ensom ved sykesengen satt
så talede hun noget men røsten den var svak:
Nå skal jeg kjære pappa snart sige deg farvel
jeg kjenner døden kommer men akk jeg har en sjel.

4.Jeg kjenner meg så uviss jeg finner ingen ro
i taler ikke like og hvem skal jeg da tro.
Ti mamma hun forteller om himmelens herlighet
men pappa han fornekter både Gud og evighet.

5.Da begynte faderen at grete nu tok det ei så lett,
tro du som mamma siger ti hun har enda rett.
Og barnet i sin enfold seg lot i Jesu favn
og sovnet for at våkne i fredens trygge havn.

6.Nu fikk den mann at skue hva før han ikke sett
begynte nu at søke den frelse Gud beredt.
Når vantros festning ramler og alle falske støt
så holder Jesunavnet i både liv og død.

7.Og hør foreldre kjære hvor fører I jers barn
kan hende ut i verdens og satans falske garn,
men tenk hvor svart det bliver om I skal følges ad
og skilte i fra Herren gå bort i evig gråt.

8.Men I som fått den nåde at tale med de små
om blødende Guds lammet o trettes ei der på.
Ti Gud skal veksten give til ordet I sår ut
og I skal evig gledes med eders barn til slutt.

Kilder

• Sangene i våre hjerter, Elin Prøysen, Damm 2007