En aftenstund før jul

«En aftenstund før jul» er en skillingsvise fra begynnelsen av 1900-tallet, og skal komme fra Kristiania. Visa er innspilt på Frem fra Glemselen kap.13 med Helge Borglund.

Teksten

1. En aftenstund før jul når solen har gått ned,
   jeg sitter her alene under et stort tre,
   og fuglene som kvitrer sin lyse glade sang,
   har spist de siste smuler fra en vandrers gamle hand.
   
   
2. Nå sitter jeg og drømmer om fordums juletid,
   i tankeflukten kommer jo de lyser minner fram,
   den gang jeg var som andre i arbeid, lek og sang,
   den gode arbeidslønnen jeg til venner viste fram.
   
   
3. De glade ungdomsåra ble plutselig revet bort,
   med sykdom, sorg og smerte kan et liv forandres fort.
   Jeg savner mine venner, jeg alltid ensom var,
   men i den vesle stua ventet alltid mor og far.
   
   
4. Jeg vandret ut i verden, jeg dro fra sted til sted,
   jeg ville lykken søke for jeg hadde ikke fred,
   men hver en dør var lukket, jeg nådde aldri inn,
   jeg bitter ble og stille for det blødde i mitt sinn.
   
   
5. På stier som jeg vandret jeg nå er kommet til,
   i kalde vintergater jeg vandrer som jeg vil,
   men ingen kjenner mannen med skreppa på sin rygg,
   de bare står og hvisker stillt: Å Gud hvor han er stygg.
   
   
6. Nå faller mørke skygger seg over bygd og by,
   og julestjerna blinker stilt og hvisker søtt godnatt.
   Skal aldri mer jeg komme i lune stuen inn
   og møte en som smiler blidt og stryker ømt mitt kinn.
   
   
7. En tankeflukt er over og natten faller på,
   og nå så vil jeg legge meg og kanskje sove få,
   når solen atter rinner på vandringsmannens vei,
   da kvitrer alle fugler ja, de synger jo for meg.