Emil von Burchard
Emil von Burchard, født som Franz Emil Emanuel Burchard, adlet 1883 og fra det tidspunkt von Burchard, (født 8. august 1836 i Königsberg (Preußen), død 25. april 1901 i Charlottenburg i Berlin) var prøyssisk og tysk jurist og politiker. Han var fra 1882 til 1886 statssekretær i det føderale riksfinanskontoret, forløperen til dagens tyske finansdepartement.
| Emil von Burchard Franz Emil Emanuel Burchard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. aug. 1836[1] Königsberg | ||
| Død | 25. apr. 1901[1] (64 år) Charlottenburg[2] | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson, politiker | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin[3] | ||
| Tysklands finansminister | |||
| 1882–1886 | |||
| Regjering | Bismarck | ||
| Forgjenger | Adolf Heinrich Wilhelm Scholz | ||
| Etterfølger | Karl Rudolf Jacobi | ||
Burchard ble født inn i en forpakter- og embetsmannsfamilie.[4] Hans mor Jeanette Böhme, var tante til fysikeren Max Planck. Burchard studerte fra 1855 til 1858 jus i Berlin og Heidelberg. Han gjorde karrière i justisvesenet til han i 1879 gikk til rikskanslerembetet.
Ved rikskanslerens kontor arbeidet han med tollspørsmål. I stillingen ved riksfinanskontoret hadde han ansvaret for den proteksjonistiske tollpolitikk som Bismarck førte i denne perioden.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ gravsted Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin[Hentet fra Wikidata]
- ^ Knabe,Lotte, Burchard, Franz Emil Emanuel von, i Neue Deutsche Biographie 3 (1957), s. 31 besøkt 7. september 2014