Emar (dagens Tell Meskene) var en amorittisk oldstidsby i nordøstlige Syria ved elven Eufrat i det området hvor elven bøyde seg i bue, men som i dag ligger ved kysten av den kunstig skapte innsjøen Asadsjøen. Stedet i dag heter Tell Meskene i den syriske guvernementet Aleppo.

Emar ved den store bøyen i elveløpet til Eufrat.

Ved siden av andre oldtidsbyer som Ugarit, Mari og Ebla, er Emar blant de viktigste arkeologiske stedene i Syria. På stedet har man funnet en rekke kileskrifter, de fleste på akkadisk. I disse tekstene, datert fra 1300-tallet f.Kr. og fram til Emars undergang i 1187 f.Kr.,[1] foruten også informasjon fra flere utgravninger siden 1970-tallet, har Emar framstått som et betydningsfullt handelssenter i bronsealderen. Emar hadde en framtredende posisjon mellom maktsentra i øvre Mesopotamia, Anatolia og Syria. I motsetningen til andre byer er de teksttavlene som er avdekket i Emar ikke fra myndighetene eller de kongelige, men nedtegner private transaksjoner, lovtekster, forhandlinger om fast eiendom, ekteskap, testamenter, formelle adopsjoner og lignende. I huset til en prest ble det avdekket et bibliotek med litterære og leksikalske tekster i den mesopotamiske tradisjonen, foruten også rituelle tekster for den lokale religionskulten.

Referanser rediger

  1. ^ Margueron, Jean-Claude; Boutte, Veronica (1995): «Emar, Capital of Aštata in the Fourteenth Century BCE» i: The Biblical Archaeologist 58.3 (September 1995), s. 126-138. En enkel gammelbabylonsk skrifttavle ble avdekket.