Elkesaittene var en vestasiatisk gnostisk sekt som ser ut til å ha utgått fra jødekristne kretser på keiser Trajanus' regjering i Romerriket.

De anses som en undergruppe av ebionittene, og holdt til i det sassanidiske sørlige Mesopotamia.

Navnet kan antagelig avledes fra Elxai, som skal ha vært opphav til elkesaitenes hellige skrift. Dette skrift, som ble til omkring år 100, inneholder en blandning av elementer fra jødisk, kristen og annen forasiatisk religiøs bakgrunn. Det ble lagt vekt på dåp og renselser, som skulle tjene til syndenes forlatelse.