Elisitering

Wikimedia-pekerside

Ved Elisitering forsøker man å lokke frem ønsket informasjon fra et menneske som kanskje i utgangspunktet ikke vil gi fra seg denne informasjonen. [1] Metoden kan også brukes til å påføre mennesker holdninger som de i utgangspunket ikke står for. [2][3]

Elisitering (engelsk: elicitation, av latín elicitus, elicere som betyr å indusere, fange, sette opp felle for eller å forårsake) er en teknikk utvikla for bruk i etterretning, og særlig HUMINT, og viser til strategisk bruk av samtale for å få fram informasjon fra folk uten at de får følelse av å bli utspurt.

Som regel er teknikken åpenbar og lett å oppdage for personen som blir utspurt (kilden). I sammenheng med etterretning kan likevel fremlokkingen av info lykkes fordi den er planlagt i god tid, inkluderer oppdiktede historier, rykter og flere involverte agenter, andre hjelpere og ko-inspiratorer. Normalt er den første tilnærmingen basert på felles interesser og flattering (skryt) av kilden. Senere blir utspørringen mer spisset for å nærme seg selve informasjonsbehovet.


ReferanserRediger

  1. ^ https://app.cimple.no/coachteam2/ordbok/elisitering-2/. Besøkt 24. oktober 2019. «lokke frem / fremkalle» 
  2. ^ (PDF) https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/46878/Johnsen_2015_Relativt_bra_norsk.pdf?sequence=1&isAllowed=y. Besøkt 24. oktober 2019. «ubevisste holdninger framkaller implisitte, spontane reaksjoner, mens bevisste holdninger, elisitert gjennom direkte metoder tillater introspeksjon, noe som kan påvirke reaksjonen til holdningsobjektet (se f.eks. Pantos og Perkins 2013).»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 150 (hjelp);
  3. ^ (PDF) https://kristiania.brage.unit.no/kristiania-xmlui/bitstream/handle/11250/2459129/BCR3102_5678.pdf?sequence=1&isAllowed=y. Besøkt 24. oktober 2019. «Tilgang til ubeviste assosiasjoner løses ved å bruke teknikker som elisitere disse i minnet til informanten. I tillegg er ubevisste assosiasjoner som oftest ikke-verbale, men heller ubearbeidete inntrykk som kommer i visuell, sensorisk eller emosjonell form (Supphellen 2000, 321-322).»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 147 (hjelp);


KilderRediger