Elisabeth Ludovika av Bayern
Elisabeth Ludovika, prinsesse av Bayern (født 13. november 1801 i München, død 14. desember 1873 i Dresden) var gjennom sitt ekteskap med kong Fredrik Vilhelm IV av Preussen dronning av Preussen.
| Elisabeth Ludovika av Bayern | |||
|---|---|---|---|
,_drottning_av_Preussen.jpg) | |||
| Født | 13. nov. 1801[1][2][3] München[4] | ||
| Død | 14. des. 1873[1][2][3] (72 år) Dresden[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Fredrik Vilhelm IV av Preussen (1823–1861)[6] | ||
| Far | Maximilian I av Bayern | ||
| Mor | Karoline av Baden | ||
| Søsken | 9 oppføringer
Ludwig I av Bayern
Karl von Bayern Augusta av Bayern Ludovika Wilhelmine von Bayern Sophie Friederike von Bayern Karoline Auguste von Bayern Maria Anna von Bayern Amalie Auguste von Bayern (familierelasjon: tvilling) Maximiliane av Bayern | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Bayern | ||
| Gravlagt | Friedenskirche | ||
| Utmerkelser | Den sorte ørns orden | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHun var datter av kong Maximilian I av Bayern og Karolina av Baden, og tvillingsøster av dronning Amalie av Sachsen samt søster av erkehertuginne Sophie av Østerrike. Hun var også tante (moster) til Sveriges og Norges dronning Josefina av Leuchtenberg. Hun var også tante til keiserinne Elisabeth («Sisi») av Østerrike (1837–1898) og keiser Franz Joseph I. Hun var også gudmor til «Sisi», som ble oppkalt etter henne.
Hennes far kong König Maximilian var intensivt engasjert i at hans barn skulle få an god og allsidig dannelse. Ab denne grunn gikk Elisabeth og hennes søstre undervisning av arkeologen og den tidligere teologen Friedrich Thiersch i historie, litteratur og geografi. Elisabeth forble ham varmt hengiven helt til hans død i 1860.[7]
Kronprinsesse, dronning
redigerDen 29. november 1823 ble hun gift med den prøyssiske kronprins og senere konge Fredrik Vilhelm. Hun delte bl.a. hans dype interesse for kunst.
Hun nektet å bli protestant som en betingelse for ekteskapet; hun insisterte på at hun ikke ville gå til et slikt skritt gør hun hadde studert den reformerte tro selv og gjort seg opp sin egen mening.[8] Det skulle ta syv år fra bryllupet stod til hun 1824 konverterte fra Den katolske kirke til den evangelisk-lutherske kirke.
Fra 1840 var hun dronning av Preussen, og øvet en betydelig innflytelse over prøyssisk politikk, hvor hun særlig gikk inn for å opprettholde et tett vennskap mellom Preussen og Østerrike.
Hun var en sterk og trofast støtte for sin mann, og etter kongens død førte hun på sine enkeseter Sanssouci, Charlottenburg og Stolzenfels et stille og andektig liv, hvor hun viet seg til storsinnet verdighet. Hennes svoger, keiser Wilhelm, behandlet henne med stor oppmerksomhet.
Ved et besøk hos sin søster, dronning Amalie av Sachsen, døde hun 1873 i Dresden. Hun ble bisatt 21. desember i Fredskirken i Potsdam.
Litteratur
rediger- v. Reumont, E.: Königin von Preußen (Berlin 1874)
- L. Hesekiel, E.: Luise (Berlin 1881).
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Elisabeth Luise Prinzessin von Bayern, The Peerage person ID p10180.htm#i101798, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Elisabeth Luise of Bavaria, Find a Grave-ID 21737, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10180.htm#i101798, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Elisabeth Prinzessin von Bayern, Biografie auf Preussen.de Arkivert 2015-09-18, hos Wayback Machine.
- ^ Blankart, Michaela (sr. ed.) (2003). «Elisabeth Prinzessin von Bayern». Official Website of the House of Hohenzollern (på tysk). General Administration to The Royal House of Prussia. Arkivert fra originalen 28. oktober 2012. Besøkt 10. januar 2012. «Allerdings galt es vor der Eheschließung noch die Einwände Friedrich Wilhelms III. zu überwinden, der den Übertritt der Prinzessin zum evangelischen Glauben gefordert hatte. Festen Willens erklärte sie ihm jedoch, dass sie lieber zu gegebener Zeit aus innerer Überzeugung konvertieren würde. Eine vierjährige unglückliche Vermählungsgeschichte mit nervenaufreibenden politischen, diplomatischen und theologischen Beratungen, die das Brautpaar nur noch enger aneinander band, mündete schließlich in einer Sinneswandlung Friedrich Wilhelms III. Unter der Voraussetzung, dass Elise nach der Eheschließung möglichst umgehend ihren Übertritt öffentlich vollziehe, gab er schließlich nach. Am 16. November 1823 wurde sie nach katholischem Ritus per procurationem in der Hofkapelle der Münchener Residenz getraut. Ende November traf sie in Berlin ein, wo man ihr einen begeisterten Empfang bereitete, der jedoch durch ein Unglück auf der Notbrücke neben der noch nicht fertiggestellten Schinkelschen Schlossbrücke überschattet wurde, bei dem 22 Menschen den Tod fanden. Dem Brautpaar, das am 29. November von Bischof Eylert in der Schlosskapelle getraut werden sollte, verschwieg man den schrecklichen Vorfall.» «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. oktober 2012. Besøkt 1. august 2015.