Elisabeth Langgässer

Elisabeth Langgässer (født 23. februar 1899 i Alzey i Tyskland, død 25. juli 1950 i Rheinzabern) var en tysk forfatter.

Elisabeth Langgässer
Født23. feb. 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Alzey[5][4]
Død25. juli 1950[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (51 år)
Karlsruhe
BeskjeftigelseSangtekstforfatter, prosaforfatter, novelleforfatter, skribent, lyriker, lærer Rediger på Wikidata
BarnCordelia Edvardson
NasjonalitetTyskland
Medlem avDeutsche Akademie für Sprache und Dichtung

Elisabeth Langgässer var én blant det 20. århundres kristeligorienterte forfattere. Hun stod i den kristne mystikks tradisjon. Ettersom hun var såkalt «halvjøde» ble hun i 1936 underlagt publikasjonsforbud, men hun fortsatte likevel å skrive og fikk utgitt et verk til i Østerrike i 1938, kort tid før landet ble innlemmet i Det tyske rike.

Hun overlevde den nazistiske jødeforfølgelsen, men én av hennes døtre, Cordelia Edvardson, ble deportert til Auschwitz. Hennes forfatterskap i etterkrigstiden beskjeftiget seg ofte med jødeutryddelsene.

Langgässer ble særlig kjent for sin lyrikk og sine fortellinger og historier. I 1946 publiserte hun romanen Das unauslöschliche Siegel. En siste roman, Märkische Argonautenfahrt, ble på grunn av hennes tidlige død ufullendt.

Elisabeth-Langgässer-Literaturpreis ble innstiftet til minne om henne.

Verker rediger

  • Der Wendekreis des Lammes (lyrikk) 1924
  • Proserpina (fortelling) 1932
  • Die Tierkreisgedichte (lyrikk) 1935
  • Der Gang durch das Ried (roman) 1936
  • Rettung am Rhein. Drei Schicksalsläufe. 1938
  • Das unauslöschliche Siegel (roman) 1946
  • Der Laubmann und die Rose (lyrikk) 1947
  • Der Torso (noveller) 1947
    • Untergetaucht
    • Glück haben
    • Saisonbeginn
    • Nichts Neues
  • Das Labyrinth (noveller) 1949
  • Märkische Argonautenfahrt; (romanfragment) 1950
  • Gesammelte Werke (5 bind) posthumt 1959-64
  • Ausgewählte Erzählungen posthumt 1984

Priser og utmerkelser (utvalg) rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002025, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Verbrannt, verboten, vergessen, side(r) 102-104[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger