Elio Toaff (født 30. april 1915 i Livorno i Italia, død 19. april 2015 i Roma[3]) var storrabbiner for Roma.

Elio Toaff
Født30. apr. 1915[1][2]Rediger på Wikidata
Livorno
Død19. apr. 2015[1][2]Rediger på Wikidata (99 år)
Roma
BeskjeftigelseRabbiner Rediger på Wikidata
Embete
  • Overrabbiner Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Pisa
SøskenRenzo Toaff
BarnAriel Toaff
NasjonalitetItalia (19462015)
Kongedømmet Italia (19151946)
UtmerkelserStorkors av Republikken Italias fortjenstorden

Liv og virke rediger

Toaffs far, Alfredo Toaff, var rabbiner og språklærer for gamle språk i Livorno.

I 1941 ble han rabbiner i Ancona, og sluttet seg i 1943 til den italienske motstandsbevegelsen i Toscana. Under denne tiden ble han vitne til en massakre forøvet av Waffen-SS-styrker på over 500 sivilister i Sant' Anna di Stazzema i Toscana. Han ble tatt til fange av nasjonalsosialistene og dømt til døden. Han måtte grave sin egen grav, men klarte å flykte i siste øyeblikk.[4]

Etter annen verdenskrig var han fra 1946 til 1951 rabbiner i Venezia. Der underviste han også i hebraisk litteratur ved universitetet «Ca' Foscari».[5]. Han var deretter fra 1951 til 2002 overrabbiner for Roma. Noe av det han konsentrerte seg om, var å gjenoppbygge de jødiske skoler og styrke jødisk utdannelsesinstitusjoner i Roma.

Ved pave Pius XIIs død sa han:

«Jøder vil alltid minnes hva den katolske kirke gjorde for dem på pavens ordre under annen verdenskrig. Mens krigen raste talte Pius ofte åpent ut for å fordømme den falske raseteori.»[trenger referanse]

Toaff fremmet den jødisk-kristne dialog. Den 13. april 1986 mottok han pave Johannes Paul II i den store synagoge i Roma.[6] Det var første gang siden apostelen Peters tid at en pave besøkte et jødisk gudshus. In 1994, Toaff og Johannes Paul II presiderte sammen under en konsert i Vatikanet til minne om ofrene for shoahen. Toaff var også med på å organisere samme paves reise til Det hellige land i 2000.

Han var i mange år president for det italienske rabbinerråd, direktør for det høyere institutt for jødiske studier, direktør for tidsskriftet Annuario di Studi Ebraici, medlem av eksekutivorganet for konferansen for europeiske rabbinere siden dens grunnleggelse i 1957 og fra 1988 del av dens presidium.

Ved avslutningen av bønnen Hosja‘na rabbá den siste dagen av den jødiske løvhyttefesten i synagogen den 8. oktober 2001 la han ned sitt verv for å overlate det til yngre krefter.

Toaff var en av tre personer nevnt ved navn i pavens testamente, ved siden av hans sekretær erkebiskop Stanisław Dziwisz og kardinal Joseph Ratzinger.

En av hans sønner er den israelske historikeren Ariel Toaff.

Verker rediger

  • Perfidi giudei, fratelli maggiori, 1987 (selvbiografi)
  • Essere ebreo med Alain Elkann, 1994

Referanser rediger

  1. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 4226, besøkt 14. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12057362j[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «E' morto Elio Toaff, l'ex rabbino di Roma il 30 aprile avrebbe compiuto 100 anni». Arkivert fra originalen 27. april 2015. Besøkt 22. april 2015. 
  4. ^ Elio Toaff gestorben Arkivert 24. april 2015 hos Wayback Machine. tachles, 21. April 2015
  5. ^ http://www.ilsole24ore.com/art/SoleOnLine4/Tempo%20libero%20e%20Cultura/2010/05/museo-ebraico-mostra-rabbino-toaff.shtml?uuid=ABAvC6V
  6. ^ Bistum Basel: Elio Toaff - der nette Herr von nebenan Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker rediger