Ekstremmetal
Ekstremmetal er et paraplybegrep som brukes om heavy metal-sjangrene death, thrash, doom, black metal[1]. Felles for disse sjangrene er at de er preget av radikalisme og deler både tilhengere og musikere.[1] I motsetning til annen heavy metal, har ekstremmetal tradisjonelt sett ofte mindre kommersiell utstrekning og er i større grad noe som tilhører undergrunnen.[1]
Begrepet ekstremmetal brukes også ofte for band som ikke faller direkte inn under noen av de ovennevnte sjangrene, eller utsettes for sjangertvister. Eksempler på dette er Children of Bodom og Opeth.
Historie
redigerDa det britiske bandet Venom gav ut sine to første album tidlig på 1980-tallet inspirerte de en ny generasjon heavy metal-musikere som ønsket å lage mer ekstrem musikk;[1] både musikalsk, visuelt og tekstlig. I likhet med mye hardcore punk som ble startet på samme tid spilte Venom kjapt samtidig som musikken var teknisk enkelt å forholde seg til.[1] Allerede i 1983 gav Overkill ut det som ble kjent som «tidenes første thrash metal-låt», etterfulgt av Metallica og Slayer sine debutalbum samme år. Thrash metal ble opprettet som en konsekvens av Venom og hardcore punk, i tillegg til NWOBHM-band og Mötorhead. Thrash metal fortsatte å vokse, og samtidig ble musikken videreutviklet hos band som Death, Possessed og Morbid Angel. «Vokalen ble mindre og mindre tydelig, låtskriving ble mer og mer komplisert, og gitarriffingen låt stadig mørkere».[1] Den nye sjangeren death metal fikk raskt grobunn i det amerikanske samfunnet, og sent på 1980-tallet ble grindcore og deathgrind skapt som en mer hardcore-orientert variant av death metal. Death metal slo gjennom for fullt, og mange europeiske band fulgte etter, også de som tidligere bare hadde «kopiert» Venom.
I Norge gikk derimot en gruppe ungdommer lei av at ekstremmetal skulle være trendy.[2] Bandene Mayhem og Darkthrone, sammen med eks-Old Funeral-medlemmer som nå spiller i Burzum og Emperor bestemte seg for å sjokkere enda mer, og norsk black metal ble født tidlig på 1990-tallet.[1][3] Black metal skulle låte upolert og ha så rask som mulig riffing, høy-pitchet vokal, sjokkerende tekster og image, og musikken skulle forbli et ekstremt undergrunnsfenomen.[2][3] Med tiden ble likevel også norsk black metal løftet ut av undergrunnen.
På 1980-tallet ble doom metal utviklet, en sjanger som ofte inkluderes når det er snakk om ekstremmetal. Sjangeren har ofte veldig lang, treg og «seig» struktur, sammen med en melankolsk og episk stil og vokal. Doom metal er i stor grad inspirert av Black Sabbath og Pentagram i tillegg til gothic rock. Noen av pionerene er St Vitus og The Obsessed, mens Paradise Lost og My Dying Bride gjorde sjangeren kjent.[1]
Trivia
redigerMayhem hadde ikke noe navn å gi musikken sin tidlig i karrieren og kalte det derfor bare «brutal heavy metal».[3]
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g h Kahn-Harris, Keith (2007). Extreme metal: Music and Culture on the Edge (på engelsk). Oxford, Storbritannia: Berg Publishers. ISBN 978-184520-399-3.
- ^ a b Rem, Håvard (2010). Innfødte skrik: Norsk svartmetall (på bokmål). Oslo: Schibsted Forlag. ISBN 978-82-516-2607-1.
- ^ a b c Once Upon a Time in Norway (Aasdal og Ledang, 2007)