Ekstraordinær bortføring

Ekstraordinær bortføring[1] (irregulær-/ekstraordinær bortføring/utlevering, engelsk: rendition) er bortføring og utenomrettslig transportering av en person, fra en nasjon til en annen ofte med formål å omgå involverte nasjoners egne lovfestede rettigheter for den bortførte personen. Annet begrep som også brukes, men som er knyttet til handlingene som er foranlediget av den ekstraordinære bortføringen er Torture by proxy, hvor «proxy» benevner den som opptrer på vegne av den som ønsker torturen utført.

Bruk av ekstraordinære bortføringer er sterkt kritisert, blant annet har den sveitsiske juristen Dick Marty i en granskingsrapport til Europarådet uttalt at det er «ingen tvil» om at praksisen er ulovlig. I samme rapport konkluderer Marty med at europeiske regjeringer tolererer og i noen tilfeller deltar aktivt.

Ekstraordinær bortføring er i utstrakt bruk i forbindelse med USA sin bortføring og uttransportering av personer mistenkt for terrorisme, både fra steder hvor de er involvert i aktiv krigføring og i stater som samarbeider med dem. Personer som blir bortført holdes på et antall forskjellige lokasjoner, men hovedsakelig utenfor USA. Gjennomgående synes det som om de blir aktivt hindret fra å få hjelp fra eget lands private og statlige juridiske system og fra tilsvarende juridiske system i USA.

Ekstraordinær bortføring blir ofte utført for å unngå lovgivingen i enkelte av de involverte landene, mens noen av de (gjerne de der fangen blir plassert) tillater eller endog ønsker å bruke tortur som virkemiddel. De involverte kan da sies å «outsource» torturen til et annet land for selv unngå en situasjon som vil være i strid med eget lands lover. Den britiske journalisten Stephen Grey beskriver i boka «Ghost plane» (2006) hvordan fanger ankommer med forberedte lister av spørsmål. Landene som var involvert i den ekstraordinære bortføringen visste at tortur ville bli brukt. Spesielt vises det til at Det hvite hus var fullt informert, og at USAs utenriksminister Condoleezza Rice i desember 2005 sa at CIAs private jetfly ikke var blitt brukt til å sende fanger til tortur. Hun uttalte at – USA har ikke fraktet noen, og vil ikke frakte noen, til et land der vi tror vedkommende vil bli torturert.

Det ble i 26. april 2006 publisert en liste over et stort antall land som på ett eller annet tidspunkt har vært involvert i slike ekstraordinære bortføringer, enten ved selv å ha vært aktive eller tillatt slike aktiviteter.[2]

Avisen Aftenbladet startet i 2005 å skrive om landingene av CIA-fly på Sola til CIA-fly på Sola, hvor de mellomlandet med fanger som ble transportert til og fra fengsler i Romania og Polen. De har også fotografert og identifisert, og senere også publisert bilder av et av flyene som er brukt. Det er et Casa CN235-300M som bærer registreringsnummeret N196D. Flyet ble fotografert under en mellomlanding på Stavanger lufthavn i 2007.[3] Dette flyet er eid av Devon Holding and Leasing Inc. og Steven Express Leasing som holder til i Tenneesse. Flyet er så kontraktert til Aero Contractors Ltd. som holder til i Nord-Carolina. En rekke amerikanske aviser har utpekt dette selskapet og også de to eierselskapene som dekkselskaper for CIA. I tillegg til dette flyet er det kjent at selskapet operer to andre tilsvarende fly med kjennetegnene N168D og N187D.[4]

Slike fangefly får ikke lande i Europa har Europaparlamentet slått fast.[4] Hvorvidt dette forbudet også gjelder i Norge er uklart.

Aktiviteten har i enkelte tilfeller vært såvidt omfattende, samtidig som den har kunnet bli etterprøvet i ettertid, slik at det har vært mulig å reise straffesak mot de involverte. Det førte til at Cyntia Dame Logan og Gregory Asherleigh ble dømt in absentia av en italiensk domstol sammen med 24 andre agenter for bortføring av den egyptiske imamen Abu Omar i Milano i februar 2003.[5]

Den svenske stat stanset i 2006 bruken av svenske flyplasser i forbindelse med ekstraordinære bortføringer i regi av USA.[6] I 2008 så ble det tilkjent en erstatning på 500 000 US dollars for at Muhammad al-Zery ble overlevert (i 2006) fra svenske tjenestemenn til utenlandske tjenestemenn som foretok en bortføring til Egypt.[7]

Se også rediger

Referanser rediger