Ekeritt er en bergart som hører til dypbergartene i Oslofeltet. Den finnes spesielt omkring innsjøen Eikeren, og dessuten ulike steder i den nordlige delen av Oslofeltet. Mineralogisk er den en alkalifeltspat-granitt med ægirin og arfvedsonitt. Med avtagende kvartsinnhold får man overganger til nordmarkitt. Et ekerittområde ved Gjerdingselva i Nordmarka er kjent for sitt innhold av sjeldne mineraler (elpiditt, kupletskitt, janhaugitt, dalyitt, en rekke fluorider med mer).

Ekeritt har fått navnet sitt etter innsjøen Eikeren. Den ble dannet i perm for 270–250 millioner år siden samtidig med flere andre bergarter, som nordmarkitt.

Den ble først beskrevet av geologen W. C. Brøgger i 1890, han ga den først navnet soda granitt, men omdøpte den til Ekeritt i 1906. Selv om typelokaliteten til Ekeritt kommer fra området omkring Eikeren, finnes den også noen andre steder lenger nord i Oslo-feltet.

Bergarten er grovkornet og rødlig, men kommer i forholdsvis store lokale fargevariasjoner i ett spekter fra rødlig, via gråfiolett til blekrosa. Ekeritt er tilforlatelig lik en granitt, og forskjellige bergarter kan ofte ligne på hverandre, og det er vanskelig med det blotte øye å se hva slags bergart det er snakk om. [1]

Referanser

rediger
  1. ^ yngvek (23. august 2016). «Ekeritt – Solemskogen». Petrologi. Besøkt 22. desember 2020.