Ekeberggårdene

Ekeberggårdene refererer til to større akergårder med hovedbøl anlagt på Ekeberg i Oslo. Man skiller de to gårdene gjennom benevnelsene Ekeberg hovedgård (gnr 151) og Lille Ekeberg gård (gnr 134, tidligere gnr. 154 Munkehagen: 224 - 225).

Gårdene har mange fellestrekk: Hovedbølet på Lille Ekeberg ligger på det nordøstre området av Ekebergplatået, mens hovedbølet på Ekeberg hovedgård ligger i det nordvestre området. Begge har Ekebergskrenten innunder seg i nord. Lille Ekeberg ligger i tilknytning til østskråninga ned mot Ryenberget, mens Ekeberg hovedgård har Ekebergskråninga, men mot vest og Bunnefjorden var skråningen tilhørende Braatten (Jomfrubråten gård) fra slutten av 1600 tallet da Christian Stockflet ble eier. Begge gårdene hadde felles grenser med hverandre og dessuten med Middelalderbyen Oslo. Begger gårdene har diabasbrudd for steinalderredskaper på sine gamle marker, og eldgamle bosetnings-/dyrknings- og samferdselspor. Ekebergområdet er generelt det området i Oslo med de fleste og eldste registrerte kulturminnene, og Ekebergkleivene opp mot Ekebergflata er særpregende for området. Ellers gikk Middelalderens kongevei over Ekeberg forbi hovedbølet på Lille Ekeberg, mens Den Frederikshaldske Kongevei tilknytta Christiania gikk forbi hovedbølet på Ekeberg hovedgård.

ForskningsproblematikkRediger

Kildene skriver gjerne bare «Egeberg» el.l. uten å preisere nærmere hvilken av de to Ekeberggårdene det refereres til – noe som har skapt mye forvirring. For ikke mange år siden mente man for eksempel at Lille Ekeberg opprinnelig var husmannsplass under Ekeberg hovedgård. Det er først i de seneste år man er blitt oppmerksom på at når «Egeberg» nevnes, er det ikke nødvendigvis Ekeberg hovedgård det refereres til. Munkebråten og Lille Ekeberg hørte sammen under Munkehagen Nordre. Nøkler ut av forvirringa er blant annet:

  • i en middelalderkilde heter at bispestolen eide litt i to Ekeberggårder,
  • i en 1700-tallskilde fra Aker er det satt opp to gårder etter hverandre med navnet Egeberg, begge er Ekeberg Hovedgård.

I dag er man oppmerksom på at når det står f.eks. "Egebergeie", kan det dreie seg om en husmannsplass under Ekeberg, og ikke under Lille Egeberg[1] som ikke har hatt noen husmannsplasser (var ubebygget i mange år). Svingen[2] hørte til Munkehagen Nordre under Oslo Hospital. Og Stampen[3] var en plass ved Svendengen og Kværner på andre siden av Alnaelven og har ikke noe med Lille Ekeberg å gjøre.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Den Constitutionelle 1837.06.05. NO. 5. juni 1837. 
  2. ^ Christiania Intelligentssedler 1829.05.09. Norge;Oslo;;Christiania;;;;. 9. mai 1829. 
  3. ^ Amundsen, O. Delphin 1896-1957 (1. januar 1953). Kværner ved Loelven før 1853: utgitt til A.S Kværner Brugs hundreårsjubileum 1953. Oslo: Kværner Brug.