Egypteren Sinuhe (film)

Egypteren Sinuhe
orig. The Egyptian
Generell informasjon
Utgivelsesår
  • 24. august 1954 (1954-08-24) (USA)
Prod.landUSA USA
Lengde139 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegissørMichael Curtiz
ProdusentDarryl F. Zanuck
ManusforfatterPhilip Dunne
Casey Robinson
Basert påEgypteren Sinuhe 
av Mika Waltari
MusikkBernard Herrmann
Alfred Newman
SjeffotografLeon Shamroy
KlippBarbara McLean
Foran kamera
MedvirkendeEdmund Purdom
Jean Simmons
Victor Mature
Gene Tierney
Michael Wilding
Prod.selskap20th Century Fox
Eksterne lenker

Egypteren Sinuhe (originaltittel: The Egyptian) er en amerikansk historisk dramafilm fra 1954, regissert av Michael Curtiz og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Edmund Purdom, Jean Simmons, Victor Mature, Gene Tierney og Michael Wilding. Filmen handler om den fattige og foreldreløse Sinuhe i oldtidens Egypt som ender opp som lege for den nye faraoen. Manus er skrevet av Philip Dunne og Casey Robinson, basert på romanen Egypteren Sinuhe, skrevet av Mika Waltari, fra 1945.

HandlingsreferatRediger

Sinuhe arbeider som doktor i oldtidens Egypt. På løvejakt sammen med sin robuste venn Horemheb, oppdager Sinuhe Egypt sin nye farao Akhnaton, som er alene i ørkenen midt i en religiøs åpenbaring. Mens han ber, blir herskeren plutselig rammet av et epileptisk anfall - som Sinuhe er i stand til å hjelpe ham med. Den takknemlige Akhnaton gjør ham til sin personlige lege, og han gir Horemheb en stilling blant de kongelige vaktene. Hans nye fremtredende stilling gir Sinuhe et innblikk i Akhnaton`s regjering, og herskerens hengivenhet til en ny religion som faraoen føler har blitt guddommelig åpenbart for ham. Denne troen avviser egypternes tradisjonelle guder til fordel for tilbedelse av solen, referert til som Aten. Akhnaton blir derfor upopulær blant landets korrupte og politisk aktive prestedømme.

Det nye livet viser seg å ikke være særlig positiv for Sinuhe. Det drar ham vekk fra hans tidligere ambisjon om å hjelpe fattige. Men han blir forelsket i Nefer. Han kaster bort all sin og foreldrenes penger for å kjøpe kostbare gaver til henne, men hun avviser ham likevel. Når han vender hjem får Sinuhe vite at foreldrene hans har begått selvmord på grunn av hans skammelige oppførsel. Han får kroppene deres balsamert, slik at de kan reise videre til etterlivet. Han har ikke muligheten til å betale for tjenesten, og betaler for utgiftene ved å arbeide ved balsameringshuset. Sinuhe har ikke råd til noen grav hvor han kan plassere foreldrene, og begraver dem i sanden blant de overdådige begravelseskompleksene i Kongedalen. Kjæresten Merit finner ham der, og advarer om at Akhnaton har dømt ham til døden: En av faraoens døtre ble syk og døde mens Sinuhe arbeidet som balsamer. Derfor har faraoen gitt Sinuhe skylden for at datterens død. Merit oppfordrer Sinuhe til å flykte fra Egypt. De deler en natt sammen, før han reiser fra landet.

I løpet av de neste 10 årene vandrer Sinuhe og hans tjener Kaptah over hele verden, hvor Sinuhe og hans medisinske kunnskap gir ham et utmerket rykte som healer. Sinuhe sparer endelig nok penger til å reise hjem. Han tar også med seg militær etterretning han oppdaget i utlandet, og informerer Horemheb (nå sjef for det egyptiske militæret) at de barbariske hetittene planlegger å angripe Egypt med overlegne våpen. Farao Akhnaton er klar til å tilgi Sinuhe, i henhold til religionens doktrine om nåde og pasifisme. Sinuhe blir gjenforent med sin tidligere kjæreste. Han oppdager at hun har en sønn ved navn Thoth, et resultat av den siste natten deres for mange år siden. Prestene som fremdeles tror på de gamle gudene ber nå Sinuhe å drepe Akhnaton, og sette Horemheb på tronen i stedet. Prinsesse Baketamun foreslår at Sinuhe kan forgifte både Akhnaton og Horemheb, og ta kontroll over Egypt selv med prinsessen ved hans side. Men Sinuhe er fremdeles motvillig til å utføre denne onde gjerningen, og er usikker på hva han egentlig burde gjøre.

RolleinnehavereRediger

Priser og nominasjonerRediger

År Pristittel Kategori Nominert Resultat
1955 Oscar Beste kinematografi – Farger Leon Shamroy Nominert

Eksterne lenkerRediger