Egenledelse

Egenledelse er en samlebetegnelse som brukes om et sett med funksjoner for å sette i gang, styre og regulere tanker og handlinger, og som er viktige for læring og sosial tilpasning.«Egenledelse» er et pedagogisk begrep, og det er synonymt med eksekutive funksjoner, men egenledelse er mer brukt i sammenheng med barns utvikling, både om normalutvikling og om ulike diagnoser som kan forstyrre eller forsinke utviklingen.

Små barn er avhengige av omsorgspersoner for å regulere følelser og atferd. De har behov for ytre regulering. Den indre reguleringen, egenledelsesferdighetene, utvikles gradvis og er ikke ferdig utviklet før i midten av 20-årene. De voksne må modellere, sette ord på handlinger og hjelpe barna med å regulere egen atferd. Voksenstøtte vil derfor være gjennomgående når barn utvikler egenledelsesferdigheter, og mengden støtte må tilpasses det enkelte barn. Målet er at barnet etter hvert skal kunne lede seg selv mer selvstendig.

Egenledelse benyttes som begrep til å gjenkjenne god lærerpraksis i klasserommet, og benyttes blant annet i Lillestrøm kommunes planverk for å kvalitetssikre læringsmiljøet.

Egenledelse har en del fellestrekk med selvregulert læring; elevene setter mål for egen læring, og samtidig overvåker, regulerer og kontrollerer egen kognisjon, motivasjon og atferd. Den største forskjellen er at selvregulert læring først og fremst handler om læring, mens egenledelse i tillegg omtaler prosesser knyttet til oppgaver som å samarbeide, hjelpe andre eller å få til noe vanskelig. Egenledelsesferdigheter er involvert i all planlegging, abstrakt tenkning, sosial samhandling, problemløsning, og utførelse av mer komplekse handlinger. Utviklingen av disse ferdighetene skjer i samspill med andre. Selv om egenledelse i stor grad handler om hjernens modning av eksekutive funksjoner som planlegging, organisering, fleksibilitet og impulskontroll, er dette også i stor grad ferdigheter som må læres. Det er skolens oppgave å gi elever strategier til å utnytte sitt potensial innenfor disse områdene.

Egenledelsesfunksjoner

De mest sentrale funksjonene innenfor egenledelse er planlegging, organisering, igangsetting, arbeidshukommelse, fleksibilitet, selvregulering og selvmonitorering. I tillegg er man opptatt av funksjonen oppmerksomhet innenfor forskningen rundt barn og unges utvikling av eksekutive funksjoner.

Oppmerksomhet

Forskning på eksekutive funksjoner trekker fram oppmerksomhet som en viktig forutsetning for egenledelse.

Planlegging

Planlegging handler om å identifisere mål, utfordringer og tilgjengelige ressurser. Her må barnet analysere og forstå både utfordringer og konteksten det står i. Mange av de som strever med planlegging strever også mye med å kunne se bakover i tid og analysere tidligere erfaringer.

Organisering

Organisering handler om å kunne skape orden og struktur på kunnskap og informasjon, samt å ha orden og struktur på det som foregår i omgivelsene. Barnet må kunne holde overblikk over oppgaven som helhet, samtidig med at det holder oversikt over de enkelte deler av oppgaven.

Igangsetting

Igangsetting handler om å komme seg videre fra planlegging og organisering og faktisk sette i gang den planlagte aktiviteten. Barnet som strever med igangsetting er ikke nødvendigvis umotiverte, men kan ha et spesifikt oppstartsproblem.

Arbeidshukommelse

Innenfor egenledelse handler arbeidshukommelse om å tenke og huske samtidig, slik man gjør for eksempel ved hoderegning. Arbeidshukommelsen er nødvendig for å drive en prosess fremover. Det er viktig at arbeidshukommelse, på linje med alle egenledelsesferdigheter, er en begrenset kapasitet som det er vanskelig å trene opp. Barn som strever på dette området har lett for å glemme regler.

Fleksibilitet

Fleksibilitet handler om evnen til å skifte oppmerksomhet, tenkemåte eller perspektiv i en aktivitet. Det gjelder å kunne omstille seg når en aktivitet eller rutine blir endret fra det som er forventet. Barn som mestrer dette, er gode på å finne nye løsninger på utfordringer og løser «fastlåste» situasjoner på en god måte. Derimot blir barn som har vansker med fleksibilitet, ofte sittende fast i rutiner og handlingsmønstre uten å se nye løsninger.

Selvregulering

Selvregulering har to sider. Det handler om barnets evne til å regulere egne følelser, og det handler om evnen til å regulere egen motorisk uro eller rastløshet. Selvregulering handler om å tilpasse egen atferd til situasjonen man står i, slik at man kan kontrollere og stoppe impulser til å gjøre eller si noe som er uhensiktsmessig (impulshemming er også et begrep som er mye brukt). Barn som strever med selvregulering vil ofte være urolige, ha store følelsesmessige reaksjoner og vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet.

Selvmonitorering

Selvmonitorering handler om å følge med på/«overvåke» de løpende reaksjonene som egne handlinger og væremåte skaper hos andre, og å kunne forstå hvordan andres atferd påvirker en selv. Selvmonitorering kan fungere som eledd i selvregulering, da barnet må oppdage sine egne kroppslige signaler før det er i stand til å handle ut fra dem. Barn som strever med dette, har i tillegg vansker med å forstå sekvensering («jeg gjorde – han gjorde – da gjorde jeg …»).

Eksempler på egenledelse

Lillestrøm kommune, ved Pedagogisk-Psykologisk Avdeling, har utviklet en film som eksemplifiserer hvordan barn i barnehage og skole tar i bruk egenledelsesferdigheter i lek og læring.