Edward Hobart Seymour
Edward Hobart Seymour (født 30. april 1840 i Kinwarton i Warwickshire i England, død 2. mars 1929 i Maidenhead i Berkshire) var en britisk admiral.
| Edward Hobart Seymour | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. apr. 1840[1][2] Kinwarton | ||
| Død | 2. mars 1929[1][2] (88 år) Maidenhead | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Radley College Eastman's Royal Naval Academy | ||
| Far | Richard Seymour[3] | ||
| Mor | Frances Smith[3] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Utmerkelser | Storkorsridder av Order of the Bath Storkorsridder av Royal Victorian Order | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHan var barnebarn av admiral Michael Seymour og nevø til admiral Michael Seymour.[trenger referanse] Han fikk sin utdannelse ved Radley College og Eastman's Naval Academy i Southsea.
Karriere
redigerSeymour tjenestegjorde i Svartehavet frem til evakueringen fra Krim i 1856. Etter Krimkrigen ble han kommandert til HMS «Calcutta», onkelen Michael Seymours flaggskip. Dette skipet inngikk i de britiske styrker ved Kina. Han tok del i erobringen av Kanton (desember 1857). På HMS «Chesapeake» tok Seymour del i angrepet på Takufortene i september 1860.
I desember 1897 ble Seymour utnevnt til øverstkommanderende for den britiske kinaflåte.
Tjenesten var fredfylt frem til bokseropprøret. De beleirede diplomatiske legasjoner i Beijing bad om militær hjelp. Seymour ledet da et mislykket fremstøt for å unnsette de utenlandske legasjonene i Beijing.
Den 9. juni 1900 telegraferte Claude MacDonald, den britiske minister, Seymour, og rapporterte at situasjonen i Beijing blir «verre og verre for hver time som går» og at «styrkene var steget i land og at det alle forberedelser for en fremrykning mot Beijing var gjort».[4] Som svar sammenstilte Seymour en lett bevæpnet styrke på 2.000 vestlige og japanske sjømenn og marinesoldater fra krigsskipene i Tianjin. Ekspedisjonen satte seg på toget til Beijing.[5] Seymours styrke bestod av 916 briter, 455 tyskere, 326 russere, 158 franskmenn, 112 amerikanere, 54 japanere, 41 italienere og 26 østerrikere.[6]
Første dagen reiste den allierte stridsmakt 25 kilometer uten episoder over en bro i Yancun over elven Hai, skjønt den kinesiske general Nie Shicheng og tusener av hans soldater stod i området. De neste dagene fikk det tregere, ettersom Seymour måtte reparere jernbanestrekningen og avverge angrep fra bokserne, mens hans tog rullet fremover. Den 14. juni 1900 angrep flere hundre boksere Seymour to ganger, bevæpnet med sverd, spyd og gingaler, og drepte fem italienske matroser. Amerikanerne telte 102 bokserlik som var blitt forlatt på slagmarken.[7]
Den 16. juni 1900 gikk europeiske og japanske styrker til angrep på Takufortene. Som følge av dette besluttet den kinesiske regjering seg for å motsette seg Seymours unnsettelsesekspedisjon og til å drepe eller fordrive alle utlendinger fra Nord-Kina.[8] Den 18. juni 1900 ble Seymours styrke plutselig angrepet av tusenvis av godt bevæpnede kinesiske keiserlige soldater - frem til dagen før hadde de ikke gjort noe for å stanse Seymours passasje. De utenlandske sjøfolkene og marinesoldatene, i særdeleshet de tyske, forsvarte seg innbitt og drepte hundrevis av kinesere, mens deres egne tap var på syv døde og 57 sårede. Behovet for å ta seg av de sårede, og mangelen på forsyninger og ammunisjon, og sannsynligheten fot flere kinesiske angrep, tvang Seymour og hans offiserer seg for å slå retrett tilbake til Tianjin.[9]
Seymour ble etter krigen utnevnt til storkorsridder av Order of the Bath og ble tildelt Order of Merit. Utnevnelsen til øverste grad av Order of the Bath medførte at han ble adlet. Han fikk deretter rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.
Memoarer
rediger- Edward Hobart Seymour: My Naval Career and Travels, 1911.
Referanser
rediger- ^ a b Dreadnought Project, Dreadnought Project page Edward_Hobart_Seymour[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Admiral Rt. Hon. Sir Edward Hobart Seymour, The Peerage person ID p32627.htm#i326269, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Fleming. s. 72.
- ^ Robert Leonhard: China Relief Expedition , s. 11,lest 2018-05-13 https://web.archive.org/web/20161206044959/http://www.jhuapl.edu/ourwork/nsa/papers/China%20ReliefSm.pdf 2016-12-06
- ^ Davids: s 102
- ^ Thompson. s. 61.
- ^ Davids. s. 83; Fleming. s. 103.
- ^ Davids. s. 107; Bacon. s. 108.
Litteratur
rediger- Bacon, Admiral R. H. (1936). The Life of John Rushworth, Lord Jellicoe. London: Cassell.
- Bigham, Charles Clive (1901). A Year in China. London: Macmilian.
- Davids, Jules (1981). American Diplomatic and State Papers: The United States and China: Boxer Uprising, Series 3, Vol. 5. Wilmington, DE: Scholarly Resources.
- Fleming, Peter (1959). The Siege of Peking. New York: Harper. ISBN 978-0195837353.
- Heathcote, Tony (2002). The British Admirals of the Fleet 1734 – 1995. Pen & Sword Ltd. ISBN 0-85052-835-6.
- Thompson, Larry Clinton (2009). William Scott Ament and the Boxer Rebellion: Heroism, Hubris, and the Ideal Missionary. Jefferson, NC: McFarland. ISBN 978-0786440085.
- Wurtzbaugh, Lt. Daniel W. (Juni 1902). The Seymour Relief Expedition. U.S. Naval Institute.
- Dictionary of National Biography, Oxford, 1997.