Claude MacDonald

britisk diplomat

Claude Maxwell MacDonald (født 12. juli 1852 i London, død 10. september 1915 samme sted) var en britisk offiser og diplomat og ansatt i det britiske utenriksdepartementet, mest kjent for sin tjeneste i Kina og i Japan.

Claude MacDonald
Født12. juli 1852Rediger på Wikidata
London
Død10. sep. 1915Rediger på Wikidata (63 år)
London (Det forente kongerike Storbritannia og Irland)
BeskjeftigelseDiplomat, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Ambassador of the United Kingdom of Great Britain and Ireland to the Chinese Empire (1896–1900)
  • Storbritannias ambassadør til Japan (1900–1912) Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoyal Military College, Sandhurst
Uppingham School
EktefelleEthel Armstrong MacDonald (1892–)[1]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtBrookwood gravlund
UtmerkelserKommandørridder av Order of the Bath
Storkorsridder av Royal Victorian Order
Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Claude MacDonald var sønn av Mary Ellen MacDonald (født Dougan) og generalmajor James (Hamish) Dawson MacDonald.[2]

Han ble utdannet ved Uppingham School og deretter militært ved Royal Military Academy Sandhurst, der han ble innrullert i 1872 i 74th (Highland) Regiment of Foot. Han var også i det britiske diplomati, og forstod seg selv som en soldat-outsider i Foreign Office.[trenger referanse]

Karriere i Afrika rediger

Hans karriere begynte i Afrika. Han tjenestegjorde i 1882 i den britisk-egyptiske krig. Han var militærattaché for Evelyn Baring årene 1884–1887.

Fra 1887 til 1889 var han generalkonsul i Zanzibar, og deretter tjenestegjorde MacDonald under det egyptiske felttoget på 1880-tallet. Deretter tjenestegjorde han i Vest-Afrika. Han var Commissioner og generalkonsul i Brass i det vestafrikanske Oil Rivers Protectorate,[3] der han i 1895 kunne observere kong Koko av Nembes opprør.[4] Han gikk ut av den britiske hærs tjeneste i 1896.[2]

 
Grenseløp India-Pakistan-Kina
 
Claude Maxwell MacDonald i Vanity Fair, 10. oktober 1901.

Karriere i Øst-Asia rediger

I 1896 ble MacDonald utnevnt til Storbritannias minister til Kina. Han ble også minister til Korea, en sideposisjon han hadde fra 1896 til 1898.[5]

I Kina sikret MacDonald leie av Weihaiwei i den nordkinesiske provinsen Shandong, og likeså jernbanekontrakter for britiske syndikater. Han var instrumentell for å få på plass den andre Pekingkonvensjon, hvorved Kina leide Hongkongs New Territories. MacDonald sikret det for 99 år fordi han tenkte at dette var «så godt som for alltid».[6] Denne og det kontrasterende lease-in-perpetuity av Kowloon forårsaket noen problemer ved forhandlingene om den kinesisk-britiske felleserklæring i 1984.

I 1899 var han forfatter av et notat om forløpet av en ny grenselinje mellom Kina og Britisk India i Karakorum og Kashmir. Denne såkalte Macartney-MacDonald-linjen vedvarte som grunnlag mellom Kina og det senere Pakistan, og ble et grunnlag for de senere kinesisk-indiske grensekonflikter.[7]

MacDonald organiserte og ledet forsvaret av de beleirede utenlandske legasjoner i Peking i 1900 under bokseropprøret, og samarbeidet med den anglofile japanske oberst Shiba Goro. Ettersom de unnsetningsekspedisjoner som var ankommet fra en rekke land til Tianjin på Kinas kyst på forsommeren 1900, først ikke klarte å trenge seg gjennom til den kinesiske hovedstad, ble beleiringen og kampene mer langtrukne enn man hadde forestilt seg.

MacDonald presiderte fra september 1900 til 1912 over Tokyo-legasjonen som skulle sørge for større harmoni og enighet mellom Storbritannia og Japan på begynnelsen av 1900-tallet. MacDonald ble utnevnt til generalkonsul til Keiserriket Japan i oktober 1900[8], og i 1902, da stasjonen ble elevert til ambassade, ble han ambassadør til Japan.

Han ble erstattet i Kina av Ernest Satow som britenes minister i Peking. De to byttet plass med hverandre.

Den 30. januar 1902 ble den første britisk-japanske allianse undertegnet i London av den engelske utenriksminister Henry Petty-FitzMaurice og den japanske minister Hayashi Tadasu. MacDonald var fortsatt i Tokyo da alliansen ble fornyet i 1905 og i 1911.

Han døde i London i 1915, da han var 63 år gammel.[9]

Referanser rediger

  1. ^ The Colonies and India, www.newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Kowner, Historical Dictionary of the Russo-Japanese War, s. 214.
  3. ^ Dictionary of National Biography
  4. ^ W. Geary, Nigeria under British Rule (1927), s. 194–96
  5. ^ Korean Mission to the Conference on the Limitation of Armament, Washington, D.C., 1921–22. (1922). Korea's Appeal p. 32. fra Google Books
  6. ^ Preston, Diana. The Boxer Rebellion. Bloomsbury Publishing USA, 2000, ISBN 0802713610, pg. 370.
  7. ^ Mohan Guruswamy, Mohan, "The Great India-China Game," Rediff. 23. juni 2003.
  8. ^ The London Gazette: no. 27263. p. . 4. januar 1901.
  9. ^ Diana Preston, page 333, "A Brief History of the Boxer Rebellion", ISBN 1-84119-490-5

Litteratur rediger