Eduard Kotsjergin

russisk scenograf, kunstner og forfatter

Eduard Stepanovitsj Kotsjergin (russisk: Эдуард Степанович Кочергин, født i Leningrad i 22. september 1937) er en russisk scenograf, kunstner og forfatter.

Eduard Kotsjergin
Eduard Kotsjergin
Født22. september 1937 (86 år)
Leningrad,
BeskjeftigelseScenograf og forfatter
Utdannet vedOstrovsky Leningrad Theatre Institute
NasjonalitetSovjetunionen
Russland
Utmerkelser
6 oppføringer
Sovjetunionens statspris
3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden
4. klasse av Orden for tjeneste for fedrelandet
Folkets kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Fortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Æresordenen

Biografi rediger

Kotsjergins foreldre ble ofre for Stalins terror. Faren ble skutt i 1937, moren satt fengslet i 10 år, mens Eduard ble sendt til et barnehjem for «barn av folkefiender» i Omsk i Sibir. I 1945 flyktet han fra barnehjemmet og brukte seks år på flukten tilbake til Leningrad, der han til slutt ble gjenforent med sin mor. Kotsjergin studerte på Det statlige teaterakademiet i St. Petersburg og har det meste av livet jobbet på teateret, fra 1972 på Tovstonogov Bolsjoj Dramateater i St. Petersburg, som kunstner og scenograf. Han har publisert fortellinger i tidsskrifter siden 1997, før han debuterte som forfatter i bokform med novellesamlingen «Engledukken» (Ангелова кукла, 2003). For den selvbiografiske romanen «Med Stalin som gudfar» (Крещенные крестами, 2009) mottok Kotsjergin litteraturprisen «Natsbest» («Nasjonal bestseller»). Kotsjergin har også mottatt tallrike utmerkelser for sitt kunstneriske arbeid på teateret.

Forfatterskap rediger

Kotsjergins forfatterskap er sterkt selvbiografisk. Romanen «Med Stalin som gudfar: opptegnelser på knærne» beskriver Kotsjergins flukt vestover fra barnehjemmet i Omsk. Russlands enorme jernbanenett er den sentrale «kronotop» i Kotsjergins flukt - han reiser som blindpassasjer på ymse vis, som togrøver-hjelpegutt, osv. Hver vinter melder han seg for militsiaen og tar han inn på det lokale barnehjem. Hver vår går flukten videre vestover. Kotsjergin overlever fordi han kan forme Lenins og Stalins profiler av to biter kobbertråd han stadig har i lommen. Han underholder med kunstene sine og får mat i bytte. Boken er en selvbiografi med sterke skjønnlitterære kvaliteter. De presise beskrivelsene er nøkterne og autentiske, men med stor visuell rikdom. Språket er frodig, folkelig, og dialoger og stemmer tegner et unikt tidsbilde av etterkrigstidens vidstrakte Russland, som tar i mot sine seirende og sårede hjemvendte soldater vestfra, et folk som kjemper for overlevelsen, alt sett fra et barns enkle, men gripende, perspektiv. Novellesamlingen «Engledukken» bygger på Kotsjergins liv etter at han vendte tilbake til Leningrad.

Utvalgt bibliografi rediger

  • Engledukken (Ангелова кукла, 2003, noveller)
  • Med Stalin som gudfar: Opptegnelser på knærne (Крещенные крестами: записки на коленках, 2009, roman)

Eksterne lenker rediger