Echemus
Echemus (/ˈɛkəməs/; antikk gresk: , Ekhemos) var i gresk mytologi en tegisk konge av Arkadia.
Familie rediger
I de klassiske kildene finner man to alternative historier om Echemus' familiebakgrunn.
Den ene versjonen går ut på at Echemus var sønn av Aeropus, som igjen var sønn av kong Cepheus.[1] Han var gift med Timandra, datter av Leda og Tyndareus av Sparta.[2] Sammen med Timandra hadde han sønnen Ladocus. Timandra forlot Echemus til fordel for Phyleus, kongen av Dulichium.[3] Denne versjonen gjorde Echemus til en del av den greske mytiske familien Atreidai, som stod i direkte opposisjon til Heracleidae, og var en del av historien om hvordan tegerne og arkaderne hadde røtter i den "før-doriske" æraen.[4]
En alternativ versjon fremstiller Echemus som sønn av Aeropus, som igjen var sønn av krigsguden Ares; dette var en kobling som ble presentert av geografen Pausanias i Tegea, i hans beskrivelse av templet som var reist til ære for Ares Aphenius mellom byene Tegea og Pallantium.[5]
Mytologi rediger
Etter at Eurystheus døde ledet Hyllus Heracleidae til å angripe Mycenae. Echemus meldte seg frivilig til enkeltkapm mot Hyllus, han vant denne kampen og tvang Heracleidae til å trekke seg tilbake.[1] Denne historien er nevnt av teganerne som et eksempel på deres folks mot i bok 9 av Herodot sine Historier, i forbindelse med en debatt mellom teganerne og athenerne om hvem som skulle forsvare den venstre delen av den greske hæren ved slaget ved Plataea, det siste store slaget i de persiske krigene.[6] Pausanias oppgir dette blant de viktigste historiske øyeblikkene til teganerne.[7] Echemus seier over Hyllus angivelig stoppet ankomsten av dorerne til Peloponnese halvøyen, og hendelsene ble ansett å ha funnet sted i en periode da Peloponnes var forenet under Tisamenus styre.[8]
Da Pausanias besøkte Tegea, ble han vist Echemus sin grav og en relief som skildret hans seier over Hyllus.[9] Et sent klassisk relief, som nå er i det arkeologiske museet i Tegea, viser en inskripsjon med navnet Echemus.[10][11]
Echemus var også seierherren i bryting under de første olympiske spillene som ble etablert av Heracles.[12]
Litteratur rediger
- Hesiod: Catalogue of Women from Homeric Hymns, Epic Cycle, Homerica oversatt til engelsk av Evelyn-White, H G. Loeb Classical Library Volume 57. London: William Heinemann, 1914.
- Karapanagiotou, A. (2017): Archaeological Museum of Tegea: Guide, Athens: Hellenic Ministry of Culture and Sports/Ephorate of Antiquities of Arcadia.
- Pausanias: Description of Greece with an English Translation by W.H.S. Jones, Litt.D., and H.A. Ormerod, M.A., in 4 Volumes. Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1918. Online version at the Perseus Digital Library
- Pindar: The Odes of Pindar including the Principal Fragments with an Introduction and an English Translation by Sir John Sandys, Litt.D., FBA. Cambridge, MA., Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1937. Den greske teksten er tilgjengelig digitalt i Perseus Digital Library
- Pretzler, Maria (1999): "Myth and History at Tegea - Local Traditio and Community Identity". In T.H Nielsen and J. Roy eds. Defining Ancient Arkadia, Munksgaard: Copenhagen, 89-120.
Referanser rediger
- ^ a b Pausanias, 8.5.1
- ^ Hesiod, Ehoiai fr. 23a.
- ^ Pausanias, 8.44.1
- ^ Pretzler, M.(1999) 94.
- ^ Pausanias 8.44.7.
- ^ Herodotus The Histories 9.26.
- ^ Pausanias 8.45.3.
- ^ Pseudo-Apollodorus 2.8.2.
- ^ Pausanias 8.53.10.
- ^ Karapanagiotou, A. (2017) 52.
- ^ Archaeological Museum of Tegea Inventory Number: 2394.
- ^ Pindar, Olympian Odes 10.65 ff.