Echemus
Echemus (/ˈɛkəməs/; antikk gresk: , Ekhemos) var i gresk mytologi en tegisk konge av Arkadia.
Familie
redigerI de klassiske kildene finner man to alternative historier om Echemus' familiebakgrunn.
Den ene versjonen går ut på at Echemus var sønn av Aeropus, som igjen var sønn av kong Cepheus.[1] Han var gift med Timandra, datter av Leda og Tyndareus av Sparta.[2] Sammen med Timandra hadde han sønnen Ladocus. Timandra forlot Echemus til fordel for Phyleus, kongen av Dulichium.[3] Denne versjonen gjorde Echemus til en del av den greske mytiske familien Atreidai, som stod i direkte opposisjon til Heracleidae, og var en del av historien om hvordan tegerne og arkaderne hadde røtter i den "før-doriske" æraen.[4]
En alternativ versjon fremstiller Echemus som sønn av Aeropus, som igjen var sønn av krigsguden Ares; dette var en kobling som ble presentert av geografen Pausanias i Tegea, i hans beskrivelse av templet som var reist til ære for Ares Aphenius mellom byene Tegea og Pallantium.[5]
Mytologi
redigerEtter at Eurystheus døde ledet Hyllus Heracleidae til å angripe Mycenae. Echemus meldte seg frivilig til enkeltkapm mot Hyllus, han vant denne kampen og tvang Heracleidae til å trekke seg tilbake.[1] Denne historien er nevnt av teganerne som et eksempel på deres folks mot i bok 9 av Herodot sine Historier, i forbindelse med en debatt mellom teganerne og athenerne om hvem som skulle forsvare den venstre delen av den greske hæren ved slaget ved Plataea, det siste store slaget i de persiske krigene.[6] Pausanias oppgir dette blant de viktigste historiske øyeblikkene til teganerne.[7] Echemus seier over Hyllus angivelig stoppet ankomsten av dorerne til Peloponnese halvøyen, og hendelsene ble ansett å ha funnet sted i en periode da Peloponnes var forenet under Tisamenus styre.[8]
Da Pausanias besøkte Tegea, ble han vist Echemus sin grav og en relief som skildret hans seier over Hyllus.[9] Et sent klassisk relief, som nå er i det arkeologiske museet i Tegea, viser en inskripsjon med navnet Echemus.[10][11]
Echemus var også seierherren i bryting under de første olympiske spillene som ble etablert av Heracles.[12]
Litteratur
rediger- Hesiod: Catalogue of Women from Homeric Hymns, Epic Cycle, Homerica oversatt til engelsk av Evelyn-White, H G. Loeb Classical Library Volume 57. London: William Heinemann, 1914.
- Karapanagiotou, A. (2017): Archaeological Museum of Tegea: Guide, Athens: Hellenic Ministry of Culture and Sports/Ephorate of Antiquities of Arcadia.
- Pausanias: Description of Greece with an English Translation by W.H.S. Jones, Litt.D., and H.A. Ormerod, M.A., in 4 Volumes. Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1918. Online version at the Perseus Digital Library
- Pindar: The Odes of Pindar including the Principal Fragments with an Introduction and an English Translation by Sir John Sandys, Litt.D., FBA. Cambridge, MA., Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1937. Den greske teksten er tilgjengelig digitalt i Perseus Digital Library
- Pretzler, Maria (1999): "Myth and History at Tegea - Local Traditio and Community Identity". In T.H Nielsen and J. Roy eds. Defining Ancient Arkadia, Munksgaard: Copenhagen, 89-120.
Referanser
rediger- ^ a b Pausanias, 8.5.1
- ^ Hesiod, Ehoiai fr. 23a.
- ^ Pausanias, 8.44.1
- ^ Pretzler, M.(1999) 94.
- ^ Pausanias 8.44.7.
- ^ Herodotus The Histories 9.26.
- ^ Pausanias 8.45.3.
- ^ Pseudo-Apollodorus 2.8.2.
- ^ Pausanias 8.53.10.
- ^ Karapanagiotou, A. (2017) 52.
- ^ Archaeological Museum of Tegea Inventory Number: 2394.
- ^ Pindar, Olympian Odes 10.65 ff.