Eadburh av Winchester
Eadburh av Winchester, Saint Eadburh (eller Edburga, død 15. juni 960 i St. Mary's Abbey i Westminster) var en engelsk kongsdatter, æret som hellig i den katolske kirke og den anglikanske kirke.
| Eadburh av Winchester | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Død | 15. juni 960 | ||
| Beskjeftigelse | Nonne | ||
| Far | Edvard den eldre[1][2] | ||
| Mor | Edgiva av Kent[1][2] | ||
| Søsken | 9 oppføringer
Ædgyth av England
Eadgifu av Wessex Adalstein av England Edmund I av England[1] Edred av England[1] Ethelweard av England Edwin, son of Edward the Elder Edith of Polesworth Eadgifu[1] | ||
Liv og virke
redigerHun var datter av kong Edvard den eldre av England og hans tredje hustru, Edgiva av Kent.
På 1100-tallet ble det forfattet et latinsk vita om henne. Forfatteren var Osbert de Clare, som ble prior av Westminster in 1136 - han skrev også et vita om kong Edvard bekjenneren.[3] Ifølge Osbert ble Eadburh som treåring gitt som oblatio til dronningmor Ealhswiths grunnleggelse St Mary's Abbey (Nunnaminster) i Westminster. Der fikk Eadburh sin utdannelse, og hun ble der som nonne og døde der, sannsynligvis før hun nådde førti års alder.[4]
Man finner lite fra hennes egen samtid om henne, men i et Winchestercharter datert 939 er hun oppført som benefisiert for landegods ved Droxford i Hampshire; det var en skjenkelse fra hennes halvbror kong Athelstan (Adalstein).[5]
Ifølge én overlevering var det hennes far som da hun var tre år gammel ville ha en indikasjon på hvorvidt hun burde leve «i verden» eller som religiøs (det vil si som nonne). På den ene siden la han ringer og armbånd, og på den annen en kalk og en evangeliebok. En barnepleierske kom så inn med barnet, han satte henne på sitt kne, og bad henne velge. Da han satte henne ned igjen, valgte hun de religiøse gjenstandene.[6][7]
Hagiografien skrevet i den 12. århundre av Osbert av Clare gir noen indikasjoner på at noe utenom det vanlige ofte kan ha funnet sted når et medlem av den kongelige familie ble munk eller nonne. I én historie besøker faren henne i klosteret, og hun synger for ham, han spør henne om det er noe han kan gjøre for henne, og hun ber om at klosterfellesskapet kunne få en eiendom i Canning, og det ordner han med. I en annen historie finner abbedissen henne lesende en bok helt alene, noe som var imot klosterreglene, og straffet henne korporlig. Når abbedissen senere ble kjent med at hun bar prinsesse og ikke en alminnelig nonne, ber hun henne om forlatelse. En en annen historie insisterer hun på å vaske skoene til sine medsøstre, som sjokkeres og rapporterer det til faren som oppførsel som ikke er riktig for henne.[8]
Venerasjon
redigerEn kultur vokste frem etter hennes død og er først nevnt i Salisburypsalteren fra begynnelsen av 970-årene.[9] I 972 ble noen av hennes jordiske levninger overført til Pershore Abbey i Worcestershire, som er dedisert til SS. Mary, Peter og Paul, og Eadburh. Hennes minnedag feires den 15. juni.[4]
Hennes helgenkult fortsatte å blomstre, etter det som man kan forstå fra hagiografier skrevet på 1200- og 1300-tallet. En rekke kirker ble dedisert til henne.[10] Sw fleste er ikke så langt fra Pershore Abbey.
Referanser
rediger- ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ The text is edited by Susan J. Ridyard in her The Royal Saints of Anglo-Saxon England, 253 ff.
- ^ a b Farmer, David. "Edburga of Winchester", The Oxford Dictionary of Saints, 5th ed revised, Oxford University Press, 2011 ISBN 9780199596607
- ^ Sawyer no. 446
- ^ Hervey, Thomas. The bishops of Winchester in the Anglo-Saxon and Anglo-Norman periods, 1877, p. 92]
- ^ Hunt, William. A History of the English Church, Macmillan and Company, Limited, 1899, p. 297
- ^ Studies in the Early History of Shaftesbury Abbey, Dorset County Council, 1999
- ^ Forbes, Helen Foxhall. "Gender and Monastic Life in Late Anglo-Saxon Winchester", Gender and the City Before Modernity, (Lin Foxhall and Gabriele Neher, eds.), John Wiley & Sons, 2012 ISBN 9781118234433
- ^ Sean Blanchflower. «St Edburga». Church of England Saint dedications. Besøkt 4. mars 2019.
Kilder
rediger- Sawyer no. 446
- Osbert de Clare, Vita Edburgae, MS. Laud Misc. 114, f. 85–120 (Bodleian, Oxford), ed. S.J. Ridyard, The Royal Saints of Anglo-Saxon England. A Study of West Saxon and East Anglian Cults. Cambridge Studies in Medieval Life and Thought 4. Cambridge, 2008. 253 ff (Appendix).
- Anonymous, De vita sanctae Edburgae virginis, preserved in the early fourteenth-century MS Lansdowne 436, f. 41v-43v (British Library, London), ed. Laurel Braswell, "Saint Edburga" (see below). 329-33.
- Lectiones in Breviary of Hyde Abbey (late 13th century), Rawlinson liturg. E I and Gough liturg. 8 (Bodleian, Oxford)
- Life (in Middle English, late 13th century), MS Egerton 1993, f. 160-1 (BL, London); Eng. Poet. A I f. 32-32v and Bodley 779, f. 282-293v (Bodleian, Oxford), ed. Laurel Braswell, "Saint Edburga" (see below). 329-33.
Litteratur
rediger- Ridyard, Susan J. (2008). The Royal Saints of Anglo-Saxon England. A Study of West Saxon and East Anglian Cults. Cambridge Studies in Medieval Life and Thought 4. Cambridge University Press. ISBN 9780521307727.
- Braswell, Laurel (1971). «Saint Edburga of Winchester. A study of her cult, A.D. 950-1500, with an edition of the fourteenth-century Middle English and Latin lives». Mediaeval Studies. 33: 292-333. Parameteren
|abbonement=støttes ikke av malen. (hjelp)