EVTOL

Et elektrisk fly som kan lande og ta av vertikalt (eVTOL), bruker elektrisitet til å sveve, ta av og lande vertikalt. Denne teknologien ble til takket være utvikling av elektrisk propulsjon (motorer, batterier, elektroniske kontroller) og det økende behovet for nye kjøretøy for urban luft taxi. Eksempler blir utviklet av flyselskap som Boeing, Airbus, Embraer, Honda, Hyundai og NASA.

Historie

Konseptet til flyet eVTOL ble til i 2009 når en video av NASAs Puffin eVTOL konsept gikk viralt 11. November 2009. Videoen viste en person alene gi konseptgjengivelse av teknologien, og konsept i flyvning. Etterfulgt av dette kom den første "Puffin" papiret på VFS Specialists Conference on Aeromechanics, 9. Januar 2010. Dette konseptet bruker en ny teknologi utviklet av NASA kalt Distribution Electric Propulsion (DEP). Ytterligere Puffin papirer ble publisert 13. September på den 10. AIAA ATIO konferansen. NASA Puffin Electrical Tailsitter VTOL Concept og Puffin Redundant Electric Powertrain System. Dette ble rask fulgt i 2011 av flere andre i industrien, navngitt er AugustaWestland Project Zero (Italia), Volocopter VC1 (Tyskland) og Opener Blackfly (USA). Det ble offisielt introdusert av Vertical Flight Society og av American Institute of Aeroautics and Astronautics (AIAA) i 2014 under "Transformative Vertical Flight Concepts Joint Workshop on Enabling New Flight Concepts through Novel Propulsion and Energy Architectures" som blir holdt i Virginia.

Siden dette, har det vært en betydelig økning i interesse blant flyprodusenter for eVTOL-er, og selskaper som Boeing, Airbus og Bell har også jobbet med tekonlogien.

Teknologien

Flyvningsmekanismer

Mange designs opererer uten vinger. Multicopters bruker typisk radielle armer til å gjeste motorer/propeller, slik som på Volcopter 2X eller på Jetson Aero. Vektorert skyvekraft designet endrer retningen på skyvekraften, vektoring av skyvekraft vertikalt for start/landing og horisontalt mens det cruiser. Hele vingen (tilt-vingen) kan svinge til eller bare rotorene (tilt-rotor). The Arch Maker, Lilium Jet, Joby S4, Volocopter 2X, og Vertical Aerospace VA-X4 er til-rotor fly. ASML Aero Vertiia bruker en hybrid som dreier den rotorholdende delen av sin ellers faste boksvingedesign. Craft Aero er kjent for sin boksvinge som er festet til bunnen av flykroppen foran og toppen av flykroppen bak, og har en diamantform sett ovenfra. Designet inkluderer en turbingenerator for økt rekkevidde.

Applikasjoner

Sivil bruk

Mesteparten av den sivile bruken av eVTOL fly er designet for urban luftmobilitet. Deres typiske roller er:

Lufttaxi

Mange av eVTOLs konsepter er for lufttaxi, for eksempel Pipistrel, en Uber Elevate partner, som jobber med en 5 seters lufttaxi.

Medisinsk assistanse

I 2020, annonserte JumpAero at de jobbet med et lite, en-seters eVTOL fly, med hensikt å frakte førstehjelpsservice. Ikke som erstatning av eksisterende etater eller lignende, men som et nytt middel, takket være dets raske motor som er raskere enn de andre.

Personlig bruk

Personlige eVTOL fly er blitt laget for å introdusere flyvning i fritidsluftfart.

Leveranse

Den Google-eide bedriften Alphabet har tilbudt eVTOL tjenester i leveranser siden 2020. Dronene deres kan fly opp til 100 km og bære opp til 1.5 kg. Amazon Air og UPS er to andre selskaper som bruker droner til sine leveranser. Det er også brukt disse typene droner til å frakte vaksiner til Vanuatu i 2018, og igjen i 2020 til å frakte COVID-19 tester til Isle of Mull.

eVTOL i Norge

Widerøe

Widerøe har inngått samarbeid med Eve Urban Air Mobility Solutions, et datterselskap til Brasilianske flyprodusenten Embraer. De samarbeider for å etablere "Urban air mobility" og utplassere eVTOL operasjoner i Skandinavia i fremtiden. Widerøe Zero er navnet til Widerøes bedriftsinkubator for luftmobilitet, etablert for å takle regulatoriske, kommersielle og finansieringsutfordringer knyttet til kjøp og drift av eVTOL-fly. Selskapene har samarbeidet siden 2017 når Widerøe bestilte 15 av Embraers E190-E2 fly.

Eksterne lenker

• https://evtol.com/news/eve-wideroe-evtol-sustainable-flying-scandinavia/ Arkivert 14. november 2021 hos Wayback Machine.