EM i friidrett 2018 – 110 meter hekk menn

110 meter hekk for menn under EM i friidrett 2018 ble arrangert på Olympiastadion i Berlin 9. og 10. august 2018.

EM i friidrett 2018 – 110 meter hekk menn
Olympisch Stadion, hvor øvelsen ble løpt
Konkurranse110 meter hekk menn
ArrangementEM i friidrett 2018
StedBerlin
ArenaOlympiastadion
Dato9. august (forsøksheat)
10. august (semifinale)
10. august (finale)
Deltakere27
Deltakernasjoner17
Vinnertid13,17
Medaljevinnere
Pascal Martinot-Lagarde, Frankrikes flagg Frankrike
Sergej Sjubenkov, ANAs flagg Autoriserte nøytrale utøvere
Orlando Ortega, Spanias flagg Spania

Forrige2016
Neste2022
Øvelser under
EM i friidrett 2018
Løpsøvelser
100 m   menn   kvinner
200 m menn kvinner
400 m menn kvinner
800 m menn kvinner
1500 m menn kvinner
5000 m menn kvinner
10 000 m menn kvinner
100 meter hekk kvinner
110 meter hekk menn
400 meter hekk menn kvinner
3000 m
hinder
menn kvinner
4 x 100 m stafett menn kvinner
4 x 400 m stafett menn kvinner
Landeveisøvelser
Halvmaraton menn kvinner
20 kilometer kappgang menn kvinner
50 kilometer kappgang menn kvinner
Tekniske øvelser
Lengdehopp menn kvinner
Tresteg menn kvinner
Høydehopp menn kvinner
Stavsprang menn kvinner
Kulestøt menn kvinner
Diskoskast menn kvinner
Spydkast menn kvinner
Sleggekast menn kvinner
Mangekamp
Sjukamp kvinner
Tikamp menn

Resultater

rediger

Forsøksheat

rediger
 
Heat 1

De fire første i hvert heat (Q) og de fem raskeste 5 (q) gikk videre til semifinaler. De 11 raskeste påmeldte hadde walkover til semifinalene.[1]

Vind:
Heat 1: +1,8 m/s, Heat 2: +1,8 m/s

Plassering Heat Bane Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 1 6 Paolo Dal Molin   Italia 13,40 Q, PB
2 1 8 Hassane Fofana   Italia 13,50 Q, PB
3 2 5 Erik Balnuweit   Tyskland 13,55 Q
4 1 7 Koen Smet   Nederland 13,61 Q
5 1 2 Garfield Darien   Frankrike 13,62 Q
6 2 3 David King   Storbritannia 13,65 Q
7 2 2 Lorenzo Perini   Italia 13,65 Q
8 1 4 Vladimir Vukicevic   Norge 13,67 q
9 2 1 Konstadinos Douvalidis   Hellas 13,68 Q
10 1 3 Alexander John   Tyskland 13,69 q
11 2 8 Artur Noga   Polen 13,71 q
12 2 6 Elmo Lakka   Finland 13,75 q
13 1 5 Michael Obasuyi   Belgia 13,78 q
14 1 1 Artem Shamatryn   Ukraina 14,02
15 2 7 Bálint Szeles   Ungarn 14,07
16 2 4 Brahian Peña   Sveits 14,50

Semifinaler

rediger

De to første i hver semifinale (Q) og de to raskeste ellers (q) kvalifiserte seg finalen.[2]

Vind:
Heat 1: 0,0 m/s, Heat 2: +0,8 m/s, Heat 3: -0,1 m/s

Plassering Heat Bane Navn Nasjon Tid Kommentarer
1 2 6 Orlando Ortega*   Spania 13,21 Q
2 1 3 Sergej Sjubenkov*   Autoriserte nøytrale utøvere 13,24 Q
3 1 4 Gregor Traber*   Tyskland 13,26 Q, SB
4 2 3 Andrew Pozzi*   Storbritannia 13,28 Q, SB
5 3 3 Pascal Martinot-Lagarde*   Frankrike 13,32 Q
6 3 6 Balázs Baji*   Ungarn 13,41 Q
7 1 5 Aurel Manga*   Frankrike 13,45 q
8 3 5 Damian Czykier*   Polen 13,45 q
9 2 7 Garfield Darien   Frankrike 13,46
10 3 7 Lorenzo Perini   Italia 13,50
11 1 8 Hassane Fofana   Italia 13,52
12 3 4 Jason Joseph*   Sveits 13,53
13 3 2 David King   Storbritannia 13,55 SB
14 1 7 Konstadinos Douvalidis   Hellas 13,56
15 2 4 Milan Trajkovic*   Kypros 13,57
16 3 8 Erik Balnuweit   Tyskland 13,59
17 2 1 Elmo Lakka   Finland 13,60 PB
18 2 2 Paolo Dal Molin   Italia 13,61
19 1 2 Artur Noga   Polen 13,66
20 1 6 Vitali Parakhonka*   Belarus 13,69
21 2 5 Koen Smet   Nederland 13,71
22 3 1 Vladimir Vukicevic   Norge 13,71
23 1 1 Michael Obasuyi   Belgia 13,78
- 2 8 Alexander John   Tyskland DQ 168.7
  • Utøverne som hadde walkover til semifinalene.[3]

Finale

rediger

Wind: 0.0 m/s[4]

Plassering Bane Navn Nasjon Tid Kommentarer
  4 Pascal Martinot-Lagarde   Frankrike 13,17 SB
  5 Sergej Sjubenkov   Autoriserte nøytrale utøvere 13,17
  3 Orlando Ortega   Spania 13,34
4 1 Damian Czykier   Polen 13,38
5 6 Gregor Traber   Tyskland 13,46
6 8 Andrew Pozzi   Storbritannia 13,48
7 2 Aurel Manga   Frankrike 13,51
8 7 Balázs Baji   Ungarn 13,55

Referanser

rediger
  1. ^ «Round 1 results» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2018. Besøkt 6. september 2018. 
  2. ^ «Semifinals results» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. august 2018. Besøkt 6. september 2018. 
  3. ^ List of directly qualified athletes in Semi-Finals
  4. ^ «Final results» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 13. september 2018. Besøkt 6. september 2018.