Dyoteletisme

Dyoteletisme (dyotheletisme) (av gresk dyo «to» og thelesis «vilje») er en kristologisk lære som mener at det i Kristus finnes to viljer, en guddommelig og en menneskelig.

I motsetning til monoteletismen hevdet dyoteleterne at Kristus hadde to viljer, men slik at den guddommelige ble tenkt å utøve herreveldet og til å virke gjennom den menneskelige, slik at det ikke oppstod noen kløft dem imellom.

En slik dyoteletisk lære ble utviklet av Maximos bekjenneren (omkring 580-662), en gresk abbed i Chrysopolis. Maximos var en innbitt motstander av monoteleterne, som han anså for å være kjettere. Dyoteletismen ble akseptert som rett kirkelære ved konsilet i Konstantinopel 680-681.