Duplikatbridge

Duplikatbridge er den vanligste varianten av bridge i klubb- og turneringssammenheng. Alle spiller de samme spillene og kortene ligger i mapper, eller såkalte dubletter. Dette gjør man for å minimere betydningen av å være «heldig» med kortene. I motsetningen til robberbridge er det ikke scoren man oppnår på hvert enkelt spill i seg selv som betyr noe, men hvordan man gjør det sammenlignet med de som sitter i samme retning som en selv.

Spillehall for en bridgeturnering

Spillemåter

Parturneringer

Parturneringer er den vanligste spilleformen på klubbnivå. Her spiller man med en fast makker gjennom hele turneringen. Det er flere måter å organisere forflytningen mellom rundene. Har man tilgang på ferdigdublerte spill har man flere eksemplarer av hvert spill og spiller såkalt serieturnering. Her spiller alle de samme spillene samtidig og man kan få foreløpige resultater mellom hver runde. Her får man én resultatliste og bestemmer i praksis selv hvor mange runder man skal spille. Antallet par avgjør om man rekker å møte alle. Har man kun ett eksemplar av hvert spill spiller man Howell- eller Mitchellturnering, avhengig av antall par. Er man 7 bord eller mer spiller man stort sett Mitchell Her sitter Nord-Syd stille hele turneringen mens Øst-Vest flytter på seg. Mellom hver runde flyttes kortene ett bord nedover, mens Ø-V flytter seg ett bord oppover. Er antallet bord et partall må spillene «vente» én runde mellom de to midterste bordene, mens bord 1 og det høyeste bordet må dele spill. Om man ikke gjør dette vil Ø-V få de samme spillene på nytt når man er halvveis i turneringen. Her vil man få to resultatlister, én for N-S og én for Ø-V. Er man færre bord spiller man ofte Howell. Forflytningen er mer komplisert, men man har fordelen av at man får én resultatliste samt at alle møter alle. (Eller nesten alle dersom man spiller med såkalt svans, som er en metode for å redusere antallet runder). Parturneringer på høyere nivå har ofte for mange deltagere til at man kan spille serie. I disse turneringene pleier man derfor å spille monradturnering. Her møter man et tilfeldig par i de to første rundene, men fra og med runde tre er avgjøres motstanderne av hvordan man ligger an så langt. Paret som leder møter hele tiden det beste paret de ikke har møtt så langt, og paret på andreplass (eventuelt tredjeplass) møter det beste ledige paret de ikke har møtt tidligere. Og slik fortsetter man nedover lista. Regelementet til NBF sier at man skal møte mellom 25% og 40% av parene. (Det skal likevel være minst 8 og maks 35 runder)

Lagturneringer

Et alternativ til parturnering er å spille lagturnering. De fleste turneringer på mesterskapsnivå spilles på denne formen siden flaks/uflaks har enda mindre betydning her enn i parturneringer. Normalt består et lag av to par, men lag på fem eller seks deltagere er ofte tillatt. Man bruker imidlertid bare 4 spillere om gangen. En lagkamp foregår ved at man spiller på to bord hvor man sitter N-S på det ene bordet og Ø-V på det andre. Man spiller de samme spillene på begge bord og antallet spill avhenger av hva slags turnering det er. Spiller man på klubbnivå er det gjerne nede i 4 spill, mens det på mesterskapsnivå kan være langt flere spill, ofte fordelt på flere runder. Runder på 16 spill er ikke uvanlig da alle blir givere i alle soneforhold.

Singelturnering

Det er også mulighet for å spille individuelle turneringer eller såkalte singelturneringer. Disse er imidlertid mindre populære og i tillegg vanskeligere å organisere enn par- og lagturneringer. Her spiller også flaksen større rolle ettersom man kan være heldig med makkerne man møter i løpet av turneringen.

Poengberegning

Matchpoeng

Eksempel på poengberegning på et spill

Matchpoeng er den vanligste måten å beregne poeng på i par- og singelturneringer. Her ser man på scorene på hvert enkelt spill og man får ett poeng for hvert par man slår og ett minuspoengpoeng for hvert par man har blitt slått av. (Man sammenligner her med de parene som sitter i samme retning som en selv). Alternativt kan man gi to poeng for hvert par man slår og ett poeng for hver uavgjorte. Dette gir samme resultatliste, men en annen middelscore.

IMP

IMP er en Engelsk forkortelse for «International Match Points» og er en beregningsmetode som i hovedsak brukes i lagturneringer, men den kan også brukes i parturneringer.
I lagturneringer bruker man differansen mellom scorene på de to bordene, og den setter grunnlaget for antallet IMP. (Se tabell under). Tabellen er ikkelineær for å redusere betydningen av store svinger. Benytter man IMP-beregning i parturneringer benytter man enten differansen mellom egen score og gjennomsnittet av de andre bordene, dette kalles butlerutregning, avhengig av antall bord kan man velge å stryke ett eller flere av de høyeste/laveste scorene. Man kan også spille såkalt «IMPs across the field». Da scores man mot alle de andre bordene som om det var separate lagkamper og summerer.

IMP-tabell

Poengdifferanse		IMPs		Poengdifferanse		IMPs		Poengdifferanse		IMPs
fra	til			fra	til			fra	til
0	10	0		370	420	9		1750	1990	18
20	40	1		430	490	10		2000	2240	19
50	80	2		500	590	11		2250	2490	20
90	120	3		600	740	12		2500	2990	21
130	160	4		750	890	13		3000	3490	22
170	210	5		900	1090	14		3500	3990	23
220	260	6		1100	1290	15		4000+		24
270	310	7		1300	1490	16
320	360	8		1500	1740	17

Vinnerpoeng

I lagturneringer hvor man spiller flere runder vil man etter hver runde få utdelt vinnerpoeng (VP) som blir regnet ut basert på antallet spill i kampen og antallet IMP man har vunnet/tapt med. Det høyeste antall VP man kan få i én kamp er 25. Når turneringen er ferdig danner antallet VP hvert lag har resultatlisten. Tabell for vinnerpoeng

Ulike taktikker

Avhengig av hvilken beregningsmetode man benytter er det ulike måter man bør legge opp taktikken på. Forskjellen mellom 3NT med 10 stikk (430) og 4Spar med 10 Stikk (420) betyr ingenting dersom man bruker IMP-beregning, men kan utgjøre forskjellen mellom topp og bunn dersom man bruker matchpoeng. Her er de vesentligste tingene man bør tenke på:

• Matchpoeng
  • Overstikk er viktig, det kan ofte lønne seg å ta en sjanse som setter kontrakten i fare for å få overstikk.
  • Man bør være forsiktigere med å melde slemmer, især storeslemmer.
  • Doblinger er viktige, går motparten én doblet bet i sonen får man en score på 200 som slår alle delkontrakter.
  • Man bør unngå minorkontrakter, det er veldig viktig å få de 10 eller 20 poengene ekstra.

• IMP
  • Sikre kontrakten, tapet ved å gå bet er langt større enn gevinsten ved å få overstikk. På samme måte er hovedsaken i motspill å sikre beten, ikke ta sjanser for å få én bet ekstra.
  • Meld tøffere. Man melder gjerne en utgang som bare har 40% sannsynlighet for å stå, eller en slem som har 50% sannsynlighet. – Det lønner seg i lengden.
  • Ikke vær like hissig med doblingene, de kan hjelpe motparten til å vinne kontrakten.

Se også

Bridge