Åpne hovedmenyen
Duncan Sandys
Sandys 1944 cropped.jpg
Født24. januar 1908[1]
London
Død26. november 1987[1] (79 år)
Ektefelle Diana Churchill (1935–)
Far George John Sandys
Barn Edwina Sandys, Laura Sandys
Utdannet ved Eton College, Magdalen College, West Downs School
Beskjeftigelse Politiker
Parti Det konservative parti
Nasjonalitet Storbritannia
Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling
Utmerkelser Deutscher Preis für Denkmalschutz (1978)
Storbritannias forsvarsminister
1957–1959
ForgjengerAntony Head
EtterfølgerHarold Watkinson

Duncan Edwin Sandys, baron Duncan-Sandys (født 24. januar 1908 i Manor House ved Sandford Orcas i Dorset, død 26. november 1987) var en britisk politiker og statsråd i flere konservative regjeringer. Han grunnla Europabevegelsen i Storbritannia. Han var svigersønn av Winston Churchill.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Sandys var sønn av George Sandys, et konservativt medlem av House of Commons (1910-18). Morenvar Mildred Helen Cameron[2]. Sandys' parents foreldre ble skilt i januar 1921 da han var tolv år gammel.[3][4] Moren giftet seg på nytt i oktober samme år, med Frederick Hamilton Lister, og ble Mildred Helen Lister.[5][6]

Han ble sendt til kostskoleutdannelse på Eton College og studerte deretter ved Magdalen College ved University of Oxford.

DiplomatRediger

Sandys påbegynte sin karriere som diplomat i 1930. Han virket ved den britiske ambassade i Berlin.

I 1935 giftet han sig med Winston Churchills datter Diana, som da var nettopp var fraskilt fra baron John Milner Bailey. Sandys ekteskap med Diana resulterte i tre barn – blant dem skulptøren Edwina Sandys – og varte frem til skilsmisse i 1960.

Andre verdenskrigRediger

Under andre verdenskrig kjempet han med de britiske ekspedisjonsenheter mot de tyske innvaderende styrker i Norge og ble da såret; resten av livet med gåproblemer. Hans svigerfar gav ham derfor i 1941 et regjeringsembede som finansstatssekretær i War Office.[trenger referanse]

Sandys ble i 1943 bemyndiget å lede et prosjekt som gikk ut på å rydde unna eller minimere skadene fra tyske rakettvåpen.[trenger referanse] Ved Peenemünde lå det i perioden 1937–1943 to rakettforskningsanlegg: Heeresversuchsanstalt eller «Peenemünde-Ost» som utviklet V-2, den andre var «Erprobungsstelle der Luftwaffe Peenemünde-West» som utviklet V-1, en aerodynamisk robot. Sandys klarte å få gjennnomslag for bombinger av Peenemünde i 1943, og til å sørge for et kraftig utbygd luftvernsforsvar langs den engelske sørkysten med oppgaven å uskadeligggjøre V-1-raketter.[trenger referanse]

EtterkrigstidenRediger

Etter andre verdenskrig innehadde Sandys årene 1951–64 en rekke ministerposter i konservativw regjeringer. Han hadde blant annet ansvaret for avviklingen av et betydeli antall britiske kolonier.[trenger referanse]

1969-1984 var Duncan Sandys president i Europa Nostra og virket aktivt for bygningsvern og deh europeiske kulturarvs bevaring.

Sandys var medlem av Order of the Companions of Honour og av Det kongelige råd.

ReferanserRediger

  1. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Duncan Sandys, w6gs2rng
  2. ^ Ludlow, N. Piers (2004). «Sandys, (Edwin) Duncan, Baron Duncan-Sandys (1908–1987)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford New York: Oxford University Press. ISBN 9780198614128.  Mal:Subscription or libraries
  3. ^ «Politician divorced». The Argus. Melbourne, Victoria. 14 January 1921. «LONDON, Jan. 13. Mrs. Mildred Helen Sandys, who is a daughter of the late Mr. Duncan Cameron, of Springfield, Canterbury, New Zealand, has obtained a decree divorce against her husband, Mr. George John Sandys, who was member of the House of Commons for the Wells division of Somerset from 1910 to 1918 on the ground of the respondent's misconduct. Mr. Sandys served with the Guards in the South African and European wars. He was married in 1905, and has one son.»  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  4. ^ «Former M.P. for Wells Divorced». Gloucester Citizen. Gloucestershire, England. 13. januar 1921. 
  5. ^ «Frederick Hamilton Lister». The Peerage. Besøkt 11. august 2018. 
  6. ^ «Lt. Col. Frederick Hamilton (I6209)». Kindred Britain by Stanford University. Besøkt 11. august 2018. 

LitteraturRediger