Drive-by shooting eller kun drive-by er et engelsk begrep for å skyte en eller flere personer fra et kjøretøy, vanligvis en bil eller motorsykkel. Kjøretøyet passerer offeret/ofrene, eller gjør et kort stopp.[1] Fordelen med metoden er at skytteren raskt kan komme seg bort fra scenen etter å ha utført gjerninger, når skytteren allerede er i bilen.[2] Ulempen er den dårlige presisjonen til skytteren, spesielt når bilen beveger seg under skyting. Det er også en risiko for at man skyter flere personer enn ønsket.

En av de første dokumenterte angrepene av denne typen fant sted i forbindelse med Chicago Rifles i 1919,[3] og de ble relativt vanlige i gjengkriger som i forbudstiden.[4]

Vanskeligheten med et suksessfylt drap gjør metoden hovedsakelig brukt for å markere misnøye og ikke alltid ment for å drepe en enkelt person. Noen ganger kan eiendommer som en restaurant også bli offer for slike angrep, i disse tilfellene mer for å markere enn for å drepe noen.

Referanser rediger

  1. ^ Hutson, H. Range; Anglin, Deirdre; Pratts, Michael J. Jr. (3. februar 1994). «Adolescents and Children Injured or Killed in Drive-By Shootings in Los Angeles». New England Journal of Medicine. doi:10.1056/NEJM199402033300506. 
  2. ^ Hutson, H. Range; Anglin, Deirdre; Kyriacou, Demetrios N. (4. oktober 1995). «The Epidemic of Gang-Related Homicides in Los Angeles County From 1979 Through 1994». New England Journal of Medicine. doi:10.1001/jama.1995.03530130037025. 
  3. ^ Dan Bryan (20. mai 2012). «The Chicago Riots of 1919». American History USA. 
  4. ^ «'Murder Epidemic' Alarms Chicago : Crime: The city that invented drive-by shootings during Prohibition is now plagued by them. Police blame gang activity.». 23. juni 1990 – via LA Times.