Douglas Macmillan
Douglas Macmillan (født 10. august 1884 i Castle Cary i Somerset i England, død 9. januar 1969) var en britisk embedsmann og offiser.
| Douglas Macmillan | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. aug. 1884 Castle Cary | ||
| Død | 9. jan. 1969 (84 år) Castle Cary | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Utdannet ved | Birkbeck, University of London Sidcot School Sexey's School | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Medlem av Den britiske imperieordenen | ||
Douglas var den syvende av åtte barn til William Macmillan (1844–1911) og hans kone Emily (1843–1937). Han ble utdannet ved Sexey's School, Bruton mellom 1894 og 1897, ved Quaker Sidcot School i Winscombe (1897—1901), og deretter ved studerte han ved det litterære og vitenskapelige instituttet i London fra 1901. Macmillan gikk etter å ha gjort ferdig studietiden, inn i embetsverket i London i 1902 og han arbeidet innen ulike departementer, som Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet. Han ensjonere seg som stabsoffiser i 1945.
Da Douglas' far døde av kreft i 1911, etterlot dette et dypt inntrykk på Macmillan, og året etter grunnla han en komitee for forebygging og lindring av kreft. The National Health Service hadde ennå ikke blitt etablert i Storbritannia, og registreringen av sykepleiere ble ikke innført før i 1919. Offentlig helse hadde ennå å blitt en viktig prioritering for den britiske befolkningen.
Macmillan ønsket å lage boliger for kreftpasienter over hele landet, der oppmerksomhet til kreftpasienter kunne bli tilbudt gratis eller til en lav pris, avhengig av omstendighetene. Et panel av frivillige sykepleiere kunne stå parat for å ivareta kreftsyke pasienter i deres egne hjem. Denne organisasjonen har siden blomstret og er kjent under navnet Macmillan Cancer Support.
Douglas Macmillan var vegetarianer. I 1909 skrev han et åpent brev til alle kristne med tittelen «Should we kill?» som oppfordret alle ortodokse kristne til å vurdere å begynne med vegetarisme i stedet for å spise kjøtt. Han ble tildelt Order of the British Empire for hans mange tjenester for Storbritannia.